For ei tid tilbake lufta jeg ideen om å blogge litt om livet mitt før jeg begynte å drifte denne bloggen her. For det er jo historier nok å ta av, da – både fra barnsben av og helt opp til nyere dato. Det er ikke helt greit å vite nøyaktig hvor man skal starte, men for meg føles det egentlig greit å fortelle litt om livet mitt fra jeg tok ut skilsmisse sommeren 2013 og de første årene etter det. For sjøl om jeg har vært ei urolig sjel hele livet, var det faktisk da den farende fanten i meg – vagabonden virkelig begynte å våkne til liv.
Det kan nok være vanskelig for mange av dere å forstå uroa i meg, men VELDIG kort og forenkla fortalt har det nok mye å gjøre med at jeg ble flytta rundt og rundt fra sted til sted allerede fra jeg var bittelita, og at jeg etter det jeg er blitt fortalt har i alle fall flyttsameblod i årene. Det har vært snakk om at det er noe taterblod også inne i bildet uten at jeg har fått bekrefta noe – men jeg er absolutt ikke sjokka om det stemmer.

I alle fall, historia fra 2013 og de neste 4 – 5 årene fremover er helt forenkla at da jeg flytta ut fra hjemmet jeg eide sammen med han jeg var gift med, tok jeg med meg guttungen, våre personlige eiendeler, bittelitt møbler og bilen min. Vi bodde i ei stor og romslig leilighet på ca.100 kvadrat i Harstad og jeg jobba for Retail24 og ble sendt rundt på butikker for å dele ut smaksprøver, ikke bare i Harstad-distriktet, men var ofte på steder som Andenes, Ballangen og Bardufoss. Og jeg elska det, fordi jeg fikk kjøre time etter time for å komme til de stedene. Fritida brukte jeg til å fly på fjellet eller være på treningssenter.

Da vi hadde bodd ett år i leiligheta var guttungen ferdig med ungdomsskolen og det var på tide for han å starte sitt liv. Strekke vingene og sette kursen mot et selvstendig, voksent liv. Og jeg var da blitt veldig klar over at jeg ønska ikke å sitte i ei enorm leilighet til nesten 10000 i måneden + strøm og være fastlåst i et A4-liv. Så etter en lang samtale med guttungen om fremtidsplanene hans, og ønsker og drømmer for oss begge, starta han på sin reise mot fremtida og jeg på min. Jeg sa opp leiligheta, solgte og ga bor 90% av alt jeg eide, pakka de siste 10% i bilen og satte nesa sørover.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå skal det sies at  bilen jeg hadde ble senere kjent som Gaffaprinsen Henry. Fordi han var en Ford som til slutt var gaffateipa der det er mulig å gaffateipe, hehe.

Som ei bisetning kan jeg jo fortelle at den bilen fikk jeg for noen få tusenlapper da jeg våren 2014 gikk av veien og knuste Forester´n (Subaru) jeg hadde.

I alle fall, jeg stappa bilen full i alle bauger og kanter og gjøyv laus på fremtida med godt mot. Planen var i utgangspunktet å bo på hybel hos søstersen og gubben der de bodde da, men livet skjer og etter bare noen få måneder flytta jeg ut derifra og inn i stasjonsvogna mi. Og etter det.. vel.. jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjørt både detta landet og Sverige opp & ned og på kryss & tvers. Uten å bli lei. Jeg har selvfølgelig bodd under tak i lange perioder om gangen, fra leilighet og hybel til hytte. Og da har jeg drevet aktivt med trening (power lifting) i tillegg til at jeg har jobba som vikar på sykehjem. Jeg har til og med testa å bo i det gamle huset etter mora mi, men for ei som drar med seg mye negativ baggasje fra oppveksten der og som i tillegg sliter med psyken når hun blir “innesperra” for lenge under et normalt tak, gikk det ikke å bo i den ødemarka som det huset tross alt ligger i. Men ellers har jeg bodd veldig mye i bil, telt, campingvogn og på rom hos søsknene mine og et par venninner. Og jeg har hatt det veldig bra. Så som dere kanskje skjønner er ikke det å bli husløs og måtte flytte i en camper den største utfordringa jeg kunne få. Dessuten tror med hånda på hjertet at den perioden i livet jeg hadde det definitivt best er da jeg hadde den første pickupen min – King Blaze – Kongen (savn) Noen som husker han?

For han hadde jeg da jeg begynte denna bloggen. Da hadde jeg ingen hardtop eller seng, kun kassen som jeg sov i på godværsdager.. og kar´n var heva så mye at jeg faktisk fikk plass til å ligge under han for å være i ly for det verste dritværet. Ellers sov jeg mye i telt eller under åpen himmel.

Det var tider det..og derfor er det at jeg nå ikke ser svart på det fordi jeg må nordover å kvitte meg med camper´n og leve i kun bilen. Nå har jeg tross alt en hardtop å sette på og skal bygge opp senga igjen – det blir jo rein luksus.

Ved å leve som jeg har gjort i så mange år nå, har jeg fått sett utrulig mye av landet vårt. Og siden jeg har sovet mang ei natt under åpen himmel har jeg fått sett og opplevd så utrulig mye kult at det går ikke an å beskrive. Fantastiske værfenomener og magiske øyeblikk der fugler og dyr er involvert, og jeg skal avslutte med ei lita historie om akkurat det. Siden jeg ikke holder telling på hvor og når ting skjer, er det mulig at dette skjedde etter at jeg starta bloggen her, men forteller det likevel til nye følgere.

Jeg hadde vært å surra litt sørvest i landet og skulle nordover over Hardangervidda. Jeg var trøtt og sliten etter en lang dag med trasking rundt om kring i fjellet og trengte å sove. Det var tidlig på våren så det lå enda mye snø over vidda, men jeg fant meg et bart sted der jeg krølla meg inn i soveposen og la meg. Om mårran våkna jeg av at jeg kjente noe som bevegde seg på brystkassa mi. Jeg slo opp gluggene – og så rett inn i øynene på ei kråke. Jeg lå bokstavelig talt som ei steinstøtte og holdt pusten for ikke å skremme den..den var så vakker. Den holdt seg i ro ei lita stund, nikka på hodet et par ganger og så fløy den sin vei. Selvfølgelig kunne det gått gæli, dersom den hadde funnet ut at øynene mine var en delikat matrett – men likevel – fy farao for en opplevelse.