Som jeg nevnte i det innlegget HER, så var jeg i bursdag i går. Og mens jeg sto på badet og gjorde meg klar (les: skifta fra bålstinkende ulltrøye til vanlig genser), var det en ting som gikk opp for meg. Jeg har jo totalt slutta å pynte meg…
Hmmm..
Jeg var faktisk veldig glad i å pynte meg før..ikke sånn til daglig, da har jeg bestandig trivdes i enten turklær..som her, bak på min elskede, “avdøde” Kongen ❤️(for de som husker han)

..og litt mørke, gjerne goth-inspirerte hverdagsklær..som her i London for 3 år siden..

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Men til bursdager og andre selskapeligheter syns jeg det var “dritartig” og style meg opp – og jeg meiner det helt seriøst – jeg kunne takle 15 cm stiletthæler på lik linje med fjellskoa.

Jeg husker for noen år siden go´venninna mi skulle hjelpe meg å pakke ut på et av stedene jeg har bodd..og hun var rett og slett rystet, fordi hun pakka opp kjole, etter kjole, etter kjole…og gudane veit hvor mange plastbokser med sko i alle varianter.
Nå trur jeg at jeg seriøst får alt jeg eier – unntatt vinterklærne – i én sekk..
Og smykker..
Ooooh, æ elska smykka, ringa, øredobber..og hadde i “bøtter & spann”..
Nå er dette alt jeg har igjen – og det er over ett år siden jeg har hatt denne boksen åpen nå..

For ikke å snakke om sminke.. Jeg syns det var skikkelig gøy å teste ut forskjellige sminker til fest – og jeg simpelthen ELSKET å teste ut nye “ansikter” og ta selfier – bare for å ha noe å fordrive tida med.
Nå er det over et år siden jeg har brukt noe som helst sminke også – og alt som er igjen av gudane veit hvor mange bokser med make-up, er dette..

Så hvor i huleste er det blitt av “pyntedukka”??
Vel – nøyaktig hvor hun har gjort av seg, veit jeg ikke..men jeg veit litt om hvorfor hun valgte å stikke av. For jeg innser at jeg slutta totalt å “dalle meg opp” etter bruddet med siste samboer for litt under 1 1/2 år siden.
Og hvorfor det, da? Jeg har tenkt litt på det, og innser at jeg på en måte har gitt opp..eller nei, jeg tror at jeg kanskje rett og slett er blitt skremt. For det er så himla stor forskjell på den pynta Helene, kontra den dagligdagse Helene – så jeg føler at alle de mannfolkan som har møtt meg for første gang da jeg har vært pynta – har blitt superskuffet når de har sett meg uten sminke, og funnet meg ekstremt grå og kjedelig i hverdagen.. og jeg orker ikke mer av sånt. Jeg er nå alltids tøff i trynet, men det sårer faktisk noe helt jævlig å få høre “du har jo to forskjellige ansikter – og jeg likte bedre det første” og “du er nå ikke akkurat den fineste jeg har sett, men du går deg vel til”..eller for så vidt “du skjemmer meg jo ut hvis du går kledd sånn”..
Æ meine – da kan æ like godt være uten kjæreste.
Så nå bruker jeg stort sett turklær eller lignende, fordi da er jeg anonym og får gå i fred, og jeg slipper å “lure” noen til å like ei Helene som ikke eksisterer annet enn til festlige anledninger.

Satt og bladde litt i bildemappene mine, og fant frem en del eksempler – bare for at dere skal se hva jeg mener med stor forskjell..

La oss starte med fest-Helene, klar til dans, bryllup eller lignende..

Det ligna ikke mye på den “ville” Helene som elsker å danse barfot ute i all slags vær, akkurat..

Yeppz..det er utrulig hva sminke kan gjøre, og det er temmelig stor forskjell på detta fjeset..

..eller detta..

..i forhold til de to neste her.

Til slutt noen av de selfiene jeg snakka om. Og JA!!!! Dette er meg..det er resultatene etter timevis med jobbing med sminke og bruk av parykker..og det eneste som er gjort, er at det er lagt på ei farge-gradert ramme på et par av dem..

Så ja…jeg funderer veldig på hvor pyntedukka har tatt veien. Jeg kjente på det i går, at jeg savner ho faktisk litt – og på mange måter skulle jeg ønske at ho kom tilbake.. bare sånn stikke innom av og til, i alle fall… så kanskje jeg skal gjøre et forsøk på å la den døra stå åpen, så ho kan finne veien hjem igjen..