Sånn seriøst… jeg prøver så godt jeg kan å holde fokus på de positive tingene i livet, og som jeg skreiv i mårres så jobba jeg iherdig med å gjøre mårran god sånn at dagen også skulle bli god.

Jau dæven!! Man får igjen for det, altså.. Etter frokost tok jeg meg en god og lang spasertur rundt om kring i distriktet for å myke opp kroppen litt, og filme litt til en ny YouTube video jeg jobber med. Så langt, alt vel. Men da jeg hadde pakka sammen alt og gjorde meg klar til å kjøre, ville ikke samegutten min være med på det.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Det vil si etter lyden og bedømme hadde han det kanskje FOR travelt, fordi det hørtes ut som om jeg trødde gassen i bunnen. Jeg fikk stoppa kjærra og tenkte febrilsk på om det var noe jeg kunne gjøre. Jeg fant gasswiren men var ikke i stand til å finne ut noe fornuftig der, da alt virka normalt da jeg dro i den. Prøvde å starte et par ganger til, men det samme var det samme..og siste gangen hadde jeg problemer med å få start. Så daaaa var det bare å hyle på NAF – igjen! Vi veit vel alle nå at det er blitt fast tradisjon å måtte tilkalle de minst en gang i året..

Han fyren som kom til unnsetning prøvde å finne feilen, men måtte bare gi seg..og dermed bar det opp på planet med oss.

Og nå står vi utenfor Harila i Alta.. ironisk nok samme forretning der jeg kjøpte kar’n for strax 3 år siden.

Var skjitheldig og fikk time klokka 14… så nå skal det bli djævelskt spennande å få høre hva feilen er – og ikke minst hva det koster. Håper bare at det ikke ender opp med å måtte haike meg nedover igjen, haha..