Æ FÅR ALDRI TAKKA NOK..

..for sannheten er at sida det forrige innlegget mitt, der jeg manna meg opp og ba så pent om hjelp til å overleve – har jeg blitt totalt blåst av banen over hvor utrulig mange snille, gode og hjelpsomme folk som befinner seg der ute i den store, vide verden.
Håpet mitt var å få inn såpass at jeg kan klare å brødfø meg selv på et vis den neste måneden..og det gikk over all forventning. Ikke nok med at jeg nå har mat på bordet, men jeg kan faktisk kjøpe en og annen ting som jeg ELSKER – men aldri tar meg råd til å kjøpe, da jeg kun handler det billigste jeg kommer over – uansett om jeg synes det er spesielt godt eller ikke. Det eneste jeg er litt kresen på, er kaffen, men heller ikke der slår jeg på stortromma.
Og én av de tingene jeg har kosta på meg til pinse, er snurring…

…og et par bokser av favorittdrikken min.

Reine festmiddagen, da jeg kokte meg suppe til dessert – av medbrakt rabarbra fra søstersen.

Oh lykke 😍❤️
I tillegg er det faktisk rom for å få litt mer diesel til samegutten min, så vi slipper å sitte “værfast” hjemme å være deppa og surken i 3 uker.

Så selv om et enkelt TAKK virker så lite, får æ prøve mæ på å si tusen ganger tusen millioner takk til alle dåkker som har vært med på å hjelpe mæ over denna kneika…dåkker er meir enn gull verdt.

Og så slenger jeg med et par tre glimt fra Dovrefjell og den flotte elva Svone, hvor middagen ble inntatt 😊

 

 

17 kommentarer

Siste innlegg