Dyrt – men verdt det

I dag testa jeg ut en ny yoghurt til frokost, og jeg må bare si at jeg er svært fornøyd.

Jeg har nemlig lenge vært på utkikk etter en økologisk yoghurt, men det har vært umulig å oppdrive i de butikkene jeg har brukt hittil. Men her om dagen, da vi var på tur til øya og skulle rekke ferga (som du kan lese om HER) var jeg så sykt heldig å finne ikke mindre enn to varianter på Kiwi Gangsås i Kanebogen. Jeg veit at det skal finnes i 5 smaker – naturell, tyttebær, jorbær/rabarbra, vanilje og blåbær.
De på Kiwi hadde vanilje og blåbær, og da ble det sistnevnte som fikk være med meg hjem denna gangen.

Jeg syns som sagt den var heilt grei på smak – langt i fra den beste jeg har smakt, men det kan nok komme av at jeg ikke er SÅ glad i blåbæryoghurt. Men siden jeg er enda mindre glad i vaniljesmak, tenker jeg at denna kom glatt gjennom nåløyet. Men gjett om jeg gleder meg til jeg får tak i den med tyttebærsmak, hehe.

I alle fall.. greia nå er at jeg prøver bevisst å kjøpe økologiske meieriprodukter der jeg kan, fordi jeg – som jeg har nevnt tidligere i bl.a innlegget “Når landet vårt svikter ” er totalt motstander av å fore de stakkars kyrne med bovaer for at de skal fise mindre. Latterlig, rett og slett!!
Dessverre er det pr. dags dato ekstremt vanskelig å få tak i så særlig mye økologisk der jeg vanligvis handler – men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg er IKKE hysterisk på detta (enda) og spiser bl.a litt brunost nå og da fordi den er umulig å få kjøpt økologisk uten å ruinere seg selv totalt.

Så her er de produktene jeg vanligvis kjøper for å prøve og være snill med kroppen min så den skal slippe å få produkter basert på melk med det satans stoffet som kommer fra bovaerkyr som de fleste meieriene nå bruker – og samtidig vise min ekstreme forakt for regjeringa som har forårsaka dette.

Dyrt?? Ja veldig i forhold til hvordan matbudsjettet mitt var før da jeg brukte kun billigmerker, men absolutt verdt det for å stå opp for meg sjøl.

 

Mårratrafikken

Riktig god mårra og god, ny uka alle sammen. Som dere kanskje veit så er jeg akkurat nå på øya i huset etter mora mi, og noe av det jeg liker aller best her er å sitte på verandaen og se på mårratrafikken som tøffer forbi her ute på havet.

Hovedleia går forbi litt lenger ute her, og det har allerede gått en haug med båter forbi i dag, både nært og langt utpå..og jeg har knipsa et par bilder til dere.

Hurtigruta Polarlys på tur nordover i snykov.

Og to brønnbåter som møtes.. Harald Martin i bakgrunnen og Grotanger nærmest land.

Jeg syns som sagt det er skikkelig trivelig å se så mye liv og røre utpå bøljane blå, så det er neppe siste innlegget med båter som kommer fra meg, hehe.

Ha en riktig flottersfin mandag videre alle sammen ❤️ CU L8R

Mimretur til Engenes kystfort

Som mange av dere veit så kommer jeg opprinnelig fra Andørja, ei lita øy uti havet i Ibestad kommune, ikke så alt for langt unna Harstad.
Huset etter mora mi står nesten helt på veis ende på ene sida av øya, men det er ikke der jeg EGENTLIG er fra for da jeg var født bodde vi helt på andre sia av øya. Og når sant skal det sies bodde vi noen år sånn mer midt på øya også, i nærheta av Engenes.
I den perioden der var jeg titt og ofte oppe ved de gamle ruinene etter krigen som ligger nettopp på Engenes, og husker at det var utrulig mye spennende å se inni en del av disse ruinene. Nå er det mange, mange år siden jeg var der å traska på oppdagelsesferd – langt over 40 år, så jeg husker dessverre ikke sååå mye om hva som befant seg oppi lia, annet enn noe jeg tenker på som et par husruiner – og et svært “byggverk” helt på toppen som jeg husker det var veldig fin utsikt fra når man sto oppå det.

Hvorfor jeg ikke har vært der i seinere år, har jeg egentlig ikke noen fornuftig forklaring på – det har liksom bare ikke blitt til det. Det vil si jeg fresa opp gjennom bakkene der i 2013 da jeg deltok på et løp under Tour de Andørja – men da hadde jeg virkelig andre ting å tenke på enn å studere omgivelsene. Så nei – jeg har ikke vært der oppe og studert omgivelsene på veldig lenge.
Men sååå skjønner dere – sist jeg og bålmannen min var i huset etter mora mi ble det til at vi tok oss en tur opp dit for at han skulle få se disse “ruinene” som jeg har preika om noen ganger – og her er litt av det vi så på vår ferd.. sååå mye mer enn det jeg husker.
Jeg storkosa meg på turen og det ble mye mimring.. men har valgt å ikke legge ved noen tekst fordi jeg syns bildene taler for seg selv.
Og ja – her er det maaange bilder, hehe.

Og har du fått med deg alt ned hit – takk for at du tok deg tida – godt jobba.

Meg som lita

Da er vi midt inni enda ei helg, noe som for meg betyr at jeg skal prøve å henge med medblogger Utifriluft si helgeutfordring. Sist var jeg litt treig i bakenden før jeg fikk posta innlegget mitt, og det ble langt ut på søndagen. Men denna gangen tenkte jeg å bare hive meg til og la det stå til – for utfordringa denna gangen er: “Meg som liten“.

Hvor vanskelig kan DET være lissom?

Vel – haha… det viste seg at det kunne være vanskelig nok, for jeg TRODDE jeg hadde en del bilder tatt av gamle bilder av meg på telefonen.. men da jeg gikk gjennom mappene på telefonen min var det ikke mye å rope hurra for akkurat.

Hmmm.. da var det plan B neste.. finne noen gamle bilder av meg i et album i huset etter mora mi når vi kom frem dit i dag. Men altså..ka farsken.. det var ikkje et einaste bilde av meg noen steder. Tenker at til svartens med meg, for jeg kom på at akkurat de albumene ligger borte hos meg for tida..kremt!

Så hva gjør man da? Vel – plan C var siste forsøk..nemlig å poste et par bilder da jeg ikke var  SÅ lita akkurat..men heller ikke voksen. Så her er jeg da på barnehjemmet i Tromsø våren 1978, noen måneder før jeg fylte 10. Det første bildet var tatt på 17.mai det året.. det nederste var tatt en god måned etter. Da ble jeg “tvangs-klippet” for å få lov til å være med på ferie til Fredrikstad.. akk ja.

 

 

I et forrykende tempo – men vi rakk det

Dagen i dag har altså gått i et forrykende tempo. Vi hadde en plan om å komme oss tidlig avgårde fra fjorden og til øya og huset etter mora mi…meeen.. flinke som vi er til å skulle gjøre andre ting i tillegg til de opprinnelige planene, endte det opp med at vi kom oss avgårde et par timer seinere enn planlagt – og hadde da enda en del ting igjen å få unnagjort..som å tømme en henger og handle mat. Med andre ord så rakk vi da ikke den ferga vi hadde bestemt oss for, og tok da sats på neste ferge som skulle gå 16.15.

For å gjøre ei lang og temmelig kjedelig historie så kort som mulig, så fresa vi avsted og fikk tømt hengeren ved vogna vår og susa videre mot Harstad. Klokka tikka og gikk, og da vi fikk en del hindringer i veien som rødt lys og at Yours Truly måtte ha tissepause på “bænsen”, begynte vi å innse at den neste ferga også kom til å tøffe avgårde uten oss. Men – vi var innstilt på å prøve rekke det, så vi rasa inn på en butikk og fløy hver vår vei for å røske til oss matvarer fra lista og fikk (heldigvis) betalt i ei helsikes fart. Deretter var det et lynkjapt stopp på en anna bensinstasjon for å klappe tak i et par pølser i brød før vi rasa ned på fergekaia.. hele 3 minutter før avgang. Hvorpå det lattermildt kom fra bålmannen: “Herregud, ka vi stressa for? Vi har jo goood tid”, hehe.

Så yeeey, vi rakk det.. og nå er vi faktisk nesten fremme på andre sida. Gjett om vi er fornøyde med oss sjøl nå.

 

En lang dag og en enda lengre kort-tur

I dag har det vært en lang men god dag. Joda, litt slitsom også men mest god. Akkurat nå er jeg atter en gang i fjorden hos bålmannen min, og skal være her til i mårra. Da suuuser vi videre i retning øya mi.
Men altså.. vi dro fra meg på formiddagen i dag, med det for øyet at vi skulle en kjapp tur innom Sortland før vi dro til han. Vel – haha.. sånn gikk det jo IKKE, for vi klarte jaggu å bruke mesteparten av dagen i “blåbyen” som den kalles.. eller rettere sagt Den blå byen ved sundet. 
En dag kan det hende at jeg lager et skikkelig innlegg om Sortland – men i dag ble det bare litt sånn at jeg knipsa ett og anna bilde gjennom vinduet bare sånn at dere skal få et bittelite glimt…som her, av kirka og rådhuset.

Ja og så blei det et par glimt til da, på tur ned til det første senteret vi dro på..

Hva vi styra med ellers? Vel, altsåeeh.. jo.. vi skulle nå innom hist og her, og jeg for min del skulle nå bl.a få kopiert opp noen nøkler, sjekke litt priser på noe garn og se om jeg fant ei sånn derre penn for å tegne på glass og speil med, som kan vaskes bort etterpå. Som her… jeg har nemlig tatt meg den store friheta og teste ut penna på akvariet der det nå bor kun én fisk. Alle andre vi har prøvd å ha oppi der har daua, men ikke Blipp.. han er en sta faen som står han av.


I alle fall, det ene tok det andre og plutselig var det café-tid.. for det hadde jeg nemlig insistert på at vi skulle koste på oss et cafebesøk nå når trygda var kommet. Og gjett om vi kosa oss både med vått og tørt.

Deretter susa vi videre for å gjøre oss ferdige med ting vi EGENTLIG ikke hadde trengt å gjøre – og jeg for min del endte opp med å glemme ting jeg SKULLE gjøre.. akk ja.. sånn går no dagan, hehe. Og veit dere hva.. det endte jaggu opp med at vi blei så lenge at vi måtte ha oss en liten matbit til. Hhv chili cheese- og vanlig cheeseburger, chips, brus.. og jordbærmilkshake til yours truly.. nammm!!

Men til slutt innså vi at nå var dagen nesten gått fra oss, og det var på tide å sette nesa mot fjorden. Da vi skulle dra fra parkeringsplassen på det siste senteret vi var på, kom denna flotte kar´n løpende mot meg i håp om å få seg en matbit.. noe jeg dessverre ikke hadde å tilby sjøl hvor vakker den var.

Og nå er vi da tilbake i fjorden og skal da være her til i mårra. Bålmannen er ute og styrer litt med sitt og jeg har en halv kylling i ovnen som vi skal ha til kvelds sammen med bl.a loff og potetsalat. Jadajadajaaa.. det blei mye matprat på meg i da, hehe.

Ha i allefall en riktig flottersfin kveld videre alle sammen – så ses vi når vi ses.

 

 

 

ENDELIG!! prosjektet er (nesten) ferdigstilt

Da er det sannelig snart helg igjen, og det er faktisk fire dager siden jeg var innom her sist. Ikke fordi jeg ikke har hatt noe å skrive om, men jeg har vært fullt opptatt sammen med bålmannen min med et prosjekt som jeg så vidt har nevnt tidligere. Jeg har jo ikke sagt HVA det er vi har styra med i ei halv evighet, men det får dere vite nå – fordi prosjektet er stort sett helt ferdigstilt.

Vi har nemlig fått tilgang hos snillaste brorsan til å bruke en liten plass på eiendommen hans der vi kan ha ei campingvogn stående fast. Snakk om å være heldig, da. Jeg har vært frempå om den plassen lenge før jeg møtte kar´n min, og nå for noen uker siden ble vi (jeg & brorsan) enige om betingelsene og så var avtalen i boks.
Det var mye som måtte tas tak i før vi kunne få vogna bortover, og en del av avtalen var at det skulle vi (jeg & bålmannen) fikse opp i uten at brorsan måtte ta del i jobbinga. Skulle nå ellers bare mangle, tenker jeg.
Så her for en måneds tid siden heiv vi oss rundt og starta på prosjektet. Det første som måtte gjøres var å rive den gamle campingvogna som sto nederst på eiendommen på det området vi har fått tildelt. Og gjett om vi jobba, altså! Heile vogna ble demontert og revet for hånd, og deretter kjørt på fyllinga.

Deretter var det tid for å planere ut området, så vi leide en (bitte-bitteliten) bobcat minigraver som bålmannen fresa rundt med (i sakte kino) sammen med turkompisen min, Kåre med håret.

Så var det å få tilkjørt litt grus så vi skal slippe å campere i et gjørmehav.

Når så grusen var på plass, var det tid for å starte på jobben med å beskjære noen trær… dessverre må jeg nesten si. Personlig syns jeg trærne var veldig fine, men for det første var de veldig høye og sperra for mye av utsikten for brorsan, og i tillegg var spesielt det ene så stort og tørt at vi frykta for at en storm ville kunne knekke det og sende det rett i vogna.

Og sååååå forleden dag – tirsdag – var det å få vogna på plass.

Det vil si det var temmelig mørkt før vi fikk parkert den, så vi valgte å bare få kobla den på strøm for å sjekke at alt fungerte, og så dro vi ned igjen dagen etter – altså i går, for å finjustere plasseringa av den og rydde litt opp rundt på eiendommen “vår”.
Akkurat det var et hællsikkes styr, for det pessregna i hele går – og vi blei våtere enn våtest. Men koselig var det likevel, og vi hadde bl.a vår aller første lunsj i vogna.

Og i dag har vi da blitt stort sett ferdig med resten som gjensto. Han styra og bala på utsida med alt fra forankring av vogna til å sage ved, og jeg vaska & plaska og gnikka & gnukka inni vogna for å gjøre den klar til å kunne pynte og dill-dalle litt.

Yeppz… gjett om det er ei som er superfornøyd nå – og jada, det blir å komme ei oppdatering når vi er helt ferdige med å dill-dalle både inni vogna og utenfor.

 

Dagen er ikke den samme uten

Riktig god  søndag alle sammen. I skrivende stund sitter jeg å venter på at potetene skal bli såpass ferdige at jeg kan starte med resten av middagen. Det er jo søndag, noe som vanligvis betyr stekt laks med rømme og litt grønnsaker. Og en dæsj sitron. Det er blitt en liten tradisjon for oss det, og søndagen blir liksom ikke den samme uten.  Og apropos det – nå tenker jeg at det passer bra med et lite blogginnlegg om medblogger Utifriluft sin helgeutfordring som denna gangen er nemlig akkurat det – dagen er ikke den samme uten.

Det første som falt meg inn når temaet dukka opp,  var tannpussen..for dagen blir definitivt ikke den samme uten den da, hehe.

Andre ting som jeg også føler at jeg “må ha” for at dagen skal bli optimal, er frisk luft, kaffe og mitt daglige egg til frokost. Sistnevnte som oftes på et knekkebrød med kaviar, men av og til på ei brødskive. Og kan jeg få de tre “must’ene” samtidig, altså frokost og kaffe ute i frisk luft – ja da er i alle fall den dagen berga.

Også må jeg jo nevne bålet. Jeg har bestandig elsket å båle, og etter at jeg møtte bålmannen min går det stort sett ikke en eneste dag uten et mindre eller større bål.. så ja, dagen er ikke den samme uten det heller.

 

Siste innspurt??

I dag syns jeg at jeg og bålmannen vært skikkelig flinke. Vi er hos han borte i fjorden og har brukt dagen fra etter frokost og frem til middagstid med å gjøre klart for vinteren som er på tur.

Det første som sto på agendaen var å få opp potetene. Jeg fikk min egen lille potetåker her i vår på ca 2×2 m, og må si jeg er sykt fornøyd med resultatet. Bare se..en hel kasse med ganske store, flotte poteter av sorten VanGogh.

Deretter bar det til skogs og fikk rydda litt skau samtidig som det ble mye, flott ved som kunne kjøres til gårds for å tørkes.

Og nå er det da godt utpå ettermiddagen og vi har hatt oss en skikkelig middagspause. Vegetarnuggets med ris og godt tilbehør var heilt innafor.

Hva resten av dagen og kvelden vil bringe er ikke godt å si, men vi er nå ute i regnet og småpjusker litt. Om detta er definitivt siste innspurt før vinteren kommer? Vel – det gjenstår å se.

Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses.

Verdensdagen for psykisk helse

Yeppz.. i skrivende stund er det fremdeles 10. oktober og verdensdagen for psykisk helse er enda ikke over. Jeg er ekstremt opptatt av nettopp psykisk helse, for det er noe som faktisk angår oss alle sammen enten man vil vedkjenne seg det eller ikke.  Enten fordi man sliter sjøl eller fordi man har noen rundt seg som sliter. Derfor syns jeg det er utrulig viktig med en dag der det blir satt ekstra fokus på nettopp psykisk helse, og krysser fingre og tær for at flest mulig tar det denne dagen står for med seg videre i dagene og månedene som kommer, og er bevisst på at psykisk helse faktisk er noe reellt hele året.

Dere som har lest bloggen min over en lang periode veit at det er mye jeg HAR slitt med opp gjennom årene og mye av det har jeg delt her. Det er også mye jeg sliter med i nåtid, og litt av det har jeg ymta frempå om nå og da sjøl om jeg har valgt å være ganske stille om det aller meste de siste månedene. Men siden jeg er veldig FOR åpenhet om både mental- og psykisk helse, så har dere garantert ikke hørt det siste fra meg om mine utfordringer.

Men ikke i kveld. Nå vil jeg bare sitte her i fred og ro sammen med bålmannen min og bare nyte noen glass med cider. For veit dere – det er utrulig deilig å kunne gjøre akkurat det – drikke alkohol uten å ha dritdårlig samvittighet og føle seg som et null og en taper…for ja, akkurat den følelsen av å være null verdt er et veldig stort problem som foregår i MITT hode.

Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen, og ei god natt etter hvert. Og du?? Husk å ta vare på dæ sjøl no, for akkurat DU er unik ❤️