Sitter her med hendene godt rundt koppen og nyter mårrakaffen min – og prøver å “komme over meg selv”.. Jeg er ikke mårra-gretten, hverken med eller uten kaffe..tvert om er jeg en sånn person som jodler & kvitrer og surrer rundt, og får beskjed: “kainn du holde kjæft t vi andre e våkna?”, hehe.. =P
Men i dag kjenner jeg litt på irritasjon..guttungen bor jo hos meg – og hans eneste oppgave er å få rævva opp av senga og komme seg på jobb. Selvfølgelig – mamma som jeg er – har vel skjemt han bort, for når han har forsovet seg mer enn ett kvarter, ringer min alarm så jeg kan gå inn å vekke han.
Og i dag – da jeg selv ikke har noe som helst som skal gjøres på flere timer – og jeg faktisk SOV på mårran..gikk “safety-alarm” på klokka mi.. BLAAARG!!
Så ja – jeg kjenner litt på irritasjonen, for kroppen og hodet kunne hatt godt av å få sove til den våkna av seg selv..
Akk ja..og pyttsan..klarer ikke å være grinete og irritert lenge om gangen, heller..og kjenner at bare det å få det ut i skrevne ord her, har blåst bort hele greia.
Guttungen er kommet seg ut døra, kaffen er god og dagen der ute er nydelig
..så GOOOOOD MÅRRAAA alle sammen =D
#blogg #hverdagsblogg #hverdag #hverdagsliv #våkne #mårra #morgen #morgengretten #mårragretten #frustrert #blidigjen #kaffe
God morgen! Ha en god dag!
Snart forsvinner guttungen å du kommer til å savne vekkinga. Det gjorde jeg når attpåkladden Pia fløtta ut
Jeg ønsker deg en fin tirsdag
dvergpinschere i mitt hjerte: Takk for det
suttung: Joda..pluss at dette har foregått kun siden mars, da han flytta inn igjen, etter å ha vært ute av rede i et par år..og varer max ut mai, da vi uansett må flytte hver for oss igjen??
Victoria Larsen: Takk det samme
Hihihi – kjente meg igjen der! Vi er liksom backup-vekkere og fiksere for de gullungane våre da…. Han på snart 23 slipper unna meg nå, hihi – samboer med kjærsten sin som han er! Ho på 19 er også samboer, men de slipper ikke alltid like lett unna… selvom ho bor i Trondheim så har vi masse kontakt hver dag, og jeg passer på at ho kommer seg hit og dit… jaja – jeg vet jeg er hååååpløs!
Margrethe: Hehe..ja vi blir nok høne-mammaer i maaange år til, regner jeg med =D