God mårra og god torsdag folkens. Da sitter vi på hurtigbåten retning Tromsø.
Som jeg sa i innlegget i går så er det sykt mange år siden sist jeg reiste på denna måten, og jeg er veldig spent på hvordan det blir. Det jeg husker fra tidligere er at det var rett og slett drittkjedelig å sitte og humpe på den sabla båten i timesvis. Nærme nøyaktig 2,5 time fra Engenes.
Men jeg er optimistisk. Været er godt og jeg er på tur med bålmannen min. Sjøl om utsikten gjennom vinduene er ganske begrensa, ser man uansett kjente omgivelser. Vakre Årbostadtinden med sine 1179 moh nesten midt i bildet.
Så nå skal jeg bare sitte her og nyte turen sammen med kar’n min. Regner med det blir en liten kopp kaffe også etter hvert. Kan ikkje bli bedre tenker æ.
Da var det plutselig blitt langt på ettermiddagskvelden allerede, og jeg sitter og koser meg i bilen sammen med bålmannen min.
Jeg har time til MR i Tromsø utpå dagen i mårra, og etter å ha vurdert litt att og frem så har vi bestemt oss for å kjøre til øya i dag og ta hurtigbåten til Tromsø i mårra tidlig. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var ombord i en sånn båt, så det skal bli interessant.
Ellers har dagen i dag vært god den også, og jeg har faktisk fått vært på et lite “eventyr” også. Brorsan melda meg nemlig etter frokost og lurte på om jeg hadde lyst til å være med en tur til Harstadbyen. Han hadde et ærend der, og siden jeg også hadde litt jeg kunne få unnagjort i samme slengen, takka jeg ja og heiv meg med. En av tingene vi gjorde på eventyrferden vår, var å gå innom bruktbutikken Fru Pigalopps skattkammer. Det var veldig mye fint der – men satans dyrt, og en av de tingene jeg veldig gjerne kunne tenkt meg men IKKE kjøpte var detta kule kryddersettet til den nette sum av 600 kroner. Jeg meiner, som dere ser av de tingene som ligger foran er ikke hylla stor, kanskje 25 cm..og joda, den er kanskje antikk – men likevel..
En anna ting vi gjorde var å gå på cafe for å spise lunsj. Det er lenge siden vi to har gjort noe sånt, så DET var koselig, det.
Så ja, dagen i dag har virkelig vært god, og den er jo enda ikke over. Venter et nytt eventyr tro?
I går hadde jeg en super dag. Først på dagen hadde jeg litt positivt input som dere kan lese om HER.. deretter hadde jeg den beste kvelden på veldig lenge. Det klaffa nemlig sånn at jeg endelig fikk treffe guttungen igjen. Det har liksom vært så mye som har skjedd både i hans og mitt liv, og hver gang vi har prøvd å få til noe så har det skjedd ett eller annet som har gjort at ting har skjært seg. Så jeg har faktisk ikke sett han siden bursdagen hans i slutten av januar.
Men nå klaffa det endelig, og etter jobb i går kom han bortover for å spise middag sammen med meg. Han hadde med burger til oss, og vi kosa oss masse-masse. Siden det er såpass lenge siden vi så hverandre hadde vi mye å skravle om, og tida bare fløy. Faktisk var han ikke ute av døra igjen før rundt klokka 22, og det er nesten rekord for oss til middagsbesøk å være.
Jeg er utrulig glad for at vi fikk de timene sammen i går, for det kan bli lenge til jeg ser han igjen neste gang. Han er fullbooka med jobb hele påsken i forbindelse med HålogaLAN, det årlige påskeLAN´et som arrangeres i Stangneshallen i Harstad hvert år. Veit du ikke hva LAN er, så er det veldig kjapt forklart et arrangement der folk kommer sammen for å spille spill på datamaskinene sine. Det største LAN´et her i landet er The Gathering som foregår i Vikingskipet på Hamar nettopp i påsken.
Men det var utenomsnakk. Jeg hadde som sagt en super dag i går, men nå er det en ny dag og nye eventyr står for tur. Ha en riktig flottersfin onsdag da, alle sammen ❤️ vi ses når vi ses.
I dag sto jeg opp med sola. Jeg sovna før 22.30 i går kveld og våkna rundt 6..men gadd ikke stå opp med én gang. Ble liggende å titte ut av vinduet, og det så ut til at det kunne bli en god dag. Blå himmel og temmelig vindstille. Etter hvert så jeg i det fjerne at sola var på tur å stå opp, og da lå jeg å jakta på den til den akkurat var på tur til å snike seg over fjelltoppen. Da fanga jeg den på en snap som jeg sendte til bålmannen min og så kom jeg meg opp av senga. Og når morgenrutinene var unnagjort satt jeg lenge ute i solgløttet og kosa meg med kaffekoppen. Etter hvert ringte søstersen og vi hadde en lang, god samtale – og etter det heiv jeg meg rundt og fikk kokt opp litt flere egg. Siden jeg spiser minimum ett egg per dag syns jeg det er utrulig kjekt å ha et lite “lager” med kokte egg, og når jeg i tillegg forsøker å være minimalistisk med vannbruken – ja da sier det seg sjøl at det er greit å koke minst en halv pakke om gangen. Tidligere, når jeg bodde i bilen var det veldig vanlig at jeg kokte egg i samme kjele som jeg kokte poteter. Dermed sparte jeg både tid og vann. Nå er det jo en fordel å få kjølt ned eggene etter at de er kokt.. og til det trengs det jo selvfølgelig kaldt vann. Eller som jeg gjorde i vinter, la de i en svær kjele stappfull av snø. Og nå tenker jeg at jeg fant på noe skikkelig lurt i dag for å slippe å bruke av “mat-vannet” mitt.. jeg har jo havet under et steinkast unna, så jeg tusla meg ned og henta iskaldt sjøvann. Så yepp, jeg tenker at av og til tar jeg noen temmelig smarte valg.
Alt detta tok jo ikke all verdens tid da, så utpå formiddagen tusla jeg meg inn til brorsan en tur. Det var fremdeles kjempeflott vær ute, så vi bestemte oss for å ta oss en kjøretur bortover til Evenskjer for å sjekke ut brukthandelen der og ta oss en kopp kaffe med nogo attåt.
Det ble (selvfølgelig) vafler med rømme & syltetøy på oss. Okey.. kun syltetøy til han som ikke liker rømme, og kun rømme til meg som prøver å begrense sukkerinntaket mitt. Men hey – til sammen VAR det jo vafler med rømme & syltetøy, hehe.
De har utrulig mye flott på den brukten altså, og jeg klarte liksom ikke å la være å bruke noen få kroner denna gangen også. Ikke det aller største og absolutt ikke det aller dyreste – 20 kroner for den flotte koppen med motiv på begge sidene og 15 kroner for saltbøssa som jeg syns var så teit at den var dritkul og derfor fortjener å få bo hos meg.
Etter at kaffe og vafler var fortært surra vi oss videre. Brorsan fant nemlig ut at det var jo temmelig tidlig på dagen enda – og siden jeg ikke hadde noe anna på tapetet ble det til at vi kjørte oss en trivelig rundt bl.a for å sjekke ut hvor de hadde åpna matvarebutikk på Fjelldal.
Det er lenge siden jeg og brorsan har tatt oss en sånn tur, og jeg må bare få sagt at det gjorde skikkelig godt å komme seg litt ut på den måten. Det ga meg faktisk et skikkelig positivt input.
Og nå sitter jeg da her hjemme hos meg sjøl og venter på at guttungen skal komme bortover etter at han er ferdig på jobb. De siste gangene vi har hatt planer om å møtes har det dessverre skjært seg for enten en eller begge av oss, og jeg har ikke sett han siden bursdagen hans i slutten av januar. Så kryss fingrer og tær nå for at det ikke blir overtid på kar´n i dag også.
Når man har sovet bare 3 timer i løpet av natta, regnet pisker og vinden uler.. hva gjør man da? Jo, da drar man på jakt. Rettere sagt fotojakt. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å holde meg inne i varmen i dag, men etter hvert blei jeg for det første ganske småtrøtt i trynet og i tillegg sabla lei av de derre 12 kvadratene med boareal jeg har, så jeg tenkte at når jeg ikke kan bli kvitt griseværet kan jeg likegodt bruke det til noe fornuftig. Så jeg hyra på meg regnklærne, satte meg bak rattet og dro på jakt.
Målet for jakta var bølger, og jeg endte opp en halvtimes kjøring hjemmefra hvor det var vakre bølger i massevis. Stor bølger og småbølger, bølger som kom rullende og bølger som fråda. Jeg knipsa og knipsa, og før jeg visste ordet av det hadde jeg nærmere 60 nye bilder på telefonen. Det sier seg sjøl at jeg måtte begynne med sortering da jeg kom meg hjem igjen, og her er de jeg endte opp med til slutt.
Jeg storkosa meg skikkelig der sammen med vinden, regnet og bølgene altså, og borte ble både trøttheta og alle gråe tanker. Detta var virkelig en happy hunting ja, og jeg måtte jo avslutte på samme måten som jeg starta jakta – med en selfie.
God mårra alle sammen, og riktig god mandag. Da er man i startgropa på enda ei ny uke som jeg for min del er temmelig sikker på kommer til å bli bra bare jeg legger meg litt i selene sjøl for å få den kursa inn på det rette sporet. Et positivt tankesett er et utrulig kraftfullt verktøy for hjelp til selvhjelp, og det er kanskje det viktigste man trenger for å ta tak i oss sjøl og gjøre dagene våre så bra som over hodet mulig. For man kan jo ikke sitte å forvente at andre skal gjøre dagene våre gode – eller? Så ja, dagene fremover tenker jeg at jeg skal klare å forme temmelig mye etter hvordan jeg vil ha de. Nettene derimot – eller rettere sagt søvnen er ikke heeelt like enkel. Når verden har gått til ro og det er dørgende stille der ute, da er det straks litt verre å ta kontroll over tankene som kommer snikende. Stillheta i natta gjør at de blir så enormt høylytte at de til tider er helt umulige å overhøre. Jeg har heldigvis lært meg noen teknikker for det også, og vanligvis sovner jeg ikke så veldig lenge etter at jeg har køya. Men noen ganger, som i natt, da var det klin umulig å få jaga vekk alle de rare tankene som krangla om plassen inni hodet mitt. Det hjalp liksom ikke å putte fingrene i ørene siden støyen kom fra innsida.
Det har vel neppe noen betydning for dere nøyaktig hva disse tankene gikk ut på, for jeg regner med at mange av dere kjenner dere igjen. Og jeg kan love dere at de krangla som bare fy, både seg imellom og med de tankene om søvn jeg prøvde å putte inn mellom slagene. Og i følge loven om den maksimale dævelskap så endte det opp med at akkurat da jeg trudde at de sabla dustetankene hadde tenkt å gi seg, måtte jeg selvfølgelig opp på do. Da klarte jeg selvfølgelig å vekke de og så var det på´n igjen. Blargh!! For ei natt sier bare jeg. Men til slutt, sånn rundt klokka 3 klarte endelig søvnen å snike seg innpå dem og de måtte gi seg for overmakta. Dessverre våkna jeg igjen klokka 6, men tenker skitt au – detta skal gå så bra så. Jeg må bare passe på å tenke positivt og gjøre det jeg kan for å hente meg inn etter ei ganske søvnløs natt.
Så etter at jeg hadde vært å tatt morgentoalettet oppe i huset, korra jeg meg under dyna igjen ei stund. Etter hvert begynte kaffetrangen å gjøre seg gjeldene, så da var det bare å få satt på vannkokeren – og korre seg tilbake under dyna. Så akkurat nå sitter jeg fremdeles i senga og glor ut av vinduet. Det er et skikkelig grisevær med masse høljeregn og til tider temmelig sterke vindrosser. Og sjøl om jeg i utgangspunktet liker sånt her vær, har det vært litt for mye av det i det siste og jeg har derfor valgt å bare holde meg inne i varmen og kose meg med kaffen min i alle fall enda ei stund – til jeg enten blir lei, eller ryggen begynner å bli grinete, hehe.
Jepp..da var det DEN dagen igjen. Den siste dagen i uka, altså søndag, noe som betyr at jeg har atter en gang på meg kjole.
Kjolesøndag er et konsept jeg har holdt på med ganske lenge nå, faktisk i over 2 år og som starta som et lite forsøk på å dra litt mer “stil og eleganse” inn i livet mitt, siden jeg som oftest blir sett kun i turbukse eller pyjamas. Selv om jeg ikke per i dag dilldaller riktig så mye som til å begynne med, syns jeg det er like moro den dag i dag å gjøre litt ekstra ut av både meg sjøl og dagen. Dere som har fulgt meg lenge veit jo at det har skjedd en sjelden gang at jeg IKKE har holdt kjolesøndagen i hevd, men det er kun ei håndfull ganger. Jeg har brukt kjoler på søndager gjennom alle årstidene, både hjemme og på besøk, på spaserturer langs veien og på kjøreturer i bilen. Ja jeg har til og med hatt både fjæra-turer og skauturer i kjole, så yepp – kjolesøndagen er kommet for å bli.
Det som nok ikke er kommet for å bli er hvor vidt jeg orker å ta en masse bilder og legge ut hver eneste søndag. Akkurat det må jeg nesten bare føle på fra gang til gang, og i dag er en sånn dag der jeg ikke orker å stable opp tripoden for å deie meg til foran kamera. Noen av dere vil kanskje likevel kjenne igjen den kjolen jeg har på meg. Det er favorittkjolen over alle favoritter, og jeg skulle så inderlig ønske at jeg fant tak i en til. Den trenger jo ikke være likedan i fargen, men det er fasongen på den som virkelig fenger meg. Men å finne en ny trur jeg kan bli like vanskelig som å leite etter den berømte nåla i høystakken, da denna kjolen var kjøpt på en brukthandel på Kongsvinger for mange, mange år siden. Likevel legger jeg ved et bilde av merkelappen bak i nakken i tilfelle noen skulle slumpe til å kjenne igjen kjolen og kanskje ha en de kunne tenke seg å kvitte seg med.
Når den ene før og den andre etter har sagt så deilig – i år har våren endelig kommet tidlig til nord og det tiner fort vekk, så har jeg vært gledesdreper og sagt at vi kommer til å få mer snø. Joda, visst hadde det vært deilig om snøen for en gangs skyld hadde forsvunnet i mars og holdt seg vekke til det ble vinter igjen – men det blir sånn “æ trur det når æ ser det”, for normalen er faktisk snø i mars. Og noen ganger kan det bli enormt mye snø også. Akkurat nå regner det igjen så den snøen som kom i natt vil være borte i løpet av kort tid om det fortsetter, men jeg er temmelig sikker på at vi kommer til å få mer snø igjen etter hvert. I mitt hode kan vi ikke forvente å se noe til den ekte våren før etter påske, og jeg blir heller ikke sjokkert om det laver ned uti mai også, frem til reinen er ferdige med å kalve. Jeg er ikke pessimist – men realist, for detta har vi jo sett så mange ganger før. Hva vi ønsker og hva som er fakta er veldig ofte to vidt forskjellige ting.
Personlig må jeg bare si at når jeg likevel er innstilt på at naturen kommer til å gjøre som den bestandig har gjort og holde på vinteren såpass lenge, er mitt ønske at vi heller kunne fått skikkelig snø i stedet for detta regnet som i lengden bare gjør alt søkke vått og utrivelig. Jeg skal ikke skryte på meg å være noen skigåer – tvert imot, men jeg tar heller en kald, klar vinterdag hvor jeg kan grynne i snøen eller gå på truger foran det været som vi har hatt i ei halv evighet nå. Men om det er jeg eller vår-folkene som får ønsket sitt oppfylt? Vel, det gjenstår jo å se.
Som dere kanskje har fått med dere har det ikke bare regna men hølja ned enkelte steder her i nord den siste tida, og det har vært temmelig lite inspirerende til å gjøre så veldig mye. Jeg har nevnt tidligere at jeg liker litt regn og grisevær – gjerne ispedde masse vind, men når det blir hele dagen, dag etter dag etter dag.. vel, da er det ikke like koselig altså. Men til tross for været har jeg likevel vært ute i frisk luft stort sett hver dag, og fått båla en hel masse. Nå er det ikke den friske lufta og bålene jeg skal skrible om idetta innlegget, men det å faktisk få gjort noe fornuftig til gangs. For i dag har det vært ikke mindre enn to runder med opphold og antydning til blå himmel – og det har jeg utnytta. Ikke til de helt store tingene da, men stort nok. Jeg har faktisk klart å fått ut alt av matter og pledd og fått rista de, og mens de hang til lufting fikk jeg jaggu støvsugd også. Tru meg – det trengtes, hehe. Men sånn er det å bo på 12 kvadrat uten særlig mange steder å kunne stable bort ting mens man rydder og vasker.. da må man ta utsida av boligen i bruk, og må utnytte muligheta og godværet når det er der.
Jeg kan love dere at det var kjekt å få sjaina kåken litt, og da jeg var ferdig med hele sulamitten var det så langt utpå dagen at det var på tide med en sein lunsj. Jeg prøver jo å være så sunn som jeg har råd til, og til denna helga klarte jeg faktisk å få kjøpt meg en avokado til “bare” 29 kroner. Nå er jo avokado blitt sinnsykt dyrt og jeg tar meg veldig sjeldent råd til å kjøpe det, derfor ble det en liten nedtur når jeg oppdaga at nesten halve frukten var ødelagt. Jeg prøvde å kjenne etter at den var fast og fin da jeg kjøpte den, men jeg har tydeligvis blingsa på noe der. Akk ja! Det ble i alle fall nok ut av den til både frokost og lunsj, så da skal jeg vel ikke klage så alt for mye. I tillegg til avokado ble det grovt brød meg litt økologisk smør, fetaost, oliven, noen skiver spekeskinke kjøpt på 40% og litt kyllingrester etter gårdagens middag. Akkurat det er jo ikke særlig sunt da de var kjøpt på et gatekjøkken og dermed fritert, men skitt au.. tenker at jeg akter ikke å bli helt skinnhellig heller. Derfor skjemte jeg bort meg selv med såkalte “crispy strips” med chips i går før jeg dro hjem – og siden det var en alt for stor porsjon til at jeg klarte å spise opp alt i går, og jeg aldri kaster mat om jeg ikke må, så ble altså restene deler av dagens sånn ellers ganske sunne lunsj. Og så ble det te uten sukker, noe jeg virkelig har lært meg å sette pris på.
Og tenk dere det, jeg hadde stort sett akkurat satt ned rævva for å nyte maten før det atter en gang begynte å høljeregne. Nå har det faktisk vært opphold ei stund i ettermiddag også, men gjett om jeg er glad for at jeg utnytta den muligheta jeg hadde tidligere i dag til å vaske og rydde litt her – for nå kan jeg med god samvittighet nyte detta oppholdsværet (forhåpentligvis) litt utover ettermiddagen og kvelden på utsida uten å ha hengende over meg det jeg burde ha gjort inne.
I går kjørte jeg hjem til meg sjøl via Tjeldsundet, og der var det enkelte steder ganske mye av både vind og regn. Nå er jo jeg engang sånn at jeg LIKER litt grisevær – og siden jeg også elsker myyye vind, ble det til at jeg stoppa på ei utkjøring og prøvde meg på å forevige det ville og vakre havet… og måtte selvfølgelig ta en selfie. Akkurat den ble temmelig uklar fordi det var kommet en del fukt på linsa, men skitt au – jeg kosa meg der i blåsten og det er det viktigste tenker jeg.
Ord kan ikke beskrive den indre roa jeg får når jeg står og ser utover et opprørt hav med vinden river og sliter i meg. Rett og slett rein lykke!
