En ting er i alle fall sikkert – og jeg tør vedde på at de fleste av dere kjenner dere igjen – til tider er man sin egen værste fiende.
Personlig har jeg en idiotisk tendens til å overanalysere ting og ser for meg de mest snodige og horrible resultater – noen ganger så virkelighetsfjerne at det bare er å flire rått av hele greia. Heia hauet si bærre æ!!
Men så sitter jeg her da..og prøver å ignorere en følelse av at jeg svikter meg sjøl. Jeg VIL IKKE ha den følelsen, men som jeg sa på mårrabubbelet mitt på TikTok i dag, så er hele greia at jeg er LIVREDD for å bare bli sittende sånn at jeg begynner å legge på meg igjen. Alle som har fulgt meg ei stund veit jo om at jeg har mista over 90 kilo etter en gastric bypass for ca 12 år sia. Og sjøl om jeg VEIT at jeg ikke legger på meg flere kilo om jeg blir sittende i sofa og sløve et par dager, sier likevel det hællsikkes hauet mitt at jeg må opp og i bevegelse fort som faen, ellers våkner jeg opp i mårra og er blitt smellfeit igjen.
En livsfarlig tvangstanke? Både ja og nei tenker jeg. At det er en tvangstanke, ja jøss og bevares ingen tvil om det. Men saken er at jeg er jo klar over det og jobber iherdig for å tvinge meg sjøl til å gjøre det stikk motsatte av hva de tankene vil jeg skal gjøre. Og i dag når jeg var på vekta var jeg – for første gang i mitt voksne liv innenfor det som regnes som normal BMI. Ergo – det er jo bare bullshit fra min side at jeg kommer som ved et trylleslag å være feit igjen i mårra. Faren oppstår det øyeblikket jeg begynner å spise mer enn nødvendig.. altså kosespise.. eller – som jeg er kjent for – drive med tvangsspising. Akkurat det monsteret er heldigvis gått i dvale for øyeblikket, og jeg håper det blir lenge til det stikker frem det stygge hodet sitt igjen.
Så i dag, i stedet for å “tvinge” meg ut og være fysisk aktiv, “tvinger” jeg meg sjøl til å holde meg i ro og prøve å kose meg med kaffe og strikkinga.
Ha en riktig flottersfin dag da folkens 
CU L8R
Det forrige innlegget mitt var mandagsdiktet
Og det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER
Lykke til med å tvinge deg selv til å holde deg i ro! Tenker det kan være godt for deg! Ro i kroppen, ro i sjela…
Tusen takk for det
Har nok godt av det ja, men lettere sagt enn gjort, hihi.
Sånn er det når man har “makk i rævva”… Hihi, et nordnorsk uttrykk jeg tok med til Trøndelag
Ja det er nå jaggu sant, hihi
Ja, det helv…hue. Mye velkjent du skriver om. Men får ikke kroppen hvile , så stopper vektnedgang for min del. Jeg klarte jo helt fint å legge på meg en del, men tok tak i det og gikk ned igjen. Men nå stresset jeg med at jeg ikke må over en viss vekt igjen. Jeg må ha litt balanse med aktivitet og hvile har jeg funnet ut. Men så var det dette huet igjen da…
Ja det er en frustrerende kamp å skulle prøve å kjempe mot det der hauet. Men håper at både du og jeg kan klare å finne den balansegangen vi trenger fremover