Dagen i dag har bare rast i fra meg, og nå er jeg parkert for natta mellom Hjerkinn og Dombås. Bloggen har blitt temmelig ignorert, så nå skal jeg lage meg litt mat og i alle fall svare på kommentarer 
Og – bedre seint enn aldri, heter det jo – så her kommer da mandagsdiktet.
Dette er IKKE et nytt dikt..men likevel temmelig aktuelt..
INN I MITT INDRE
Står på terskelen til mitt indre,
en annen dimensjon.
Der har hvert spørsmål
aldri bare ett svar,
og en sann venn
en den dyreste skatt man kan ha.
Rett innenfor
følger alle muligheter hver sin vei,
med en ny utfordring bak hver sving.
Lenger inn i denne verden,
lever monstrene fra fortiden
– de livnærer seg på frykt..
Min frykt!
Men jeg vet – skal jeg komme i mål,
må jeg finne min styrke
gå inn i mitt indre
og møte skyggene
fra en tid som er gjemt
men ikke glemt.
Helene Harrysdatter
Nydelig, Helene! <3
Tusen takk for det
da er du veldig nære her jeg bor ,kanskje jeg ser deg :=) vakkert dikt
Vurderte faktisk den veien, og kurse meg innom Trollstigen først – men i følge YR skulle det høljeregne, så nå prøver jeg meg litt lenger ned i landet. Men nå som jeg er konstant på veien, kommer jeg garantert rekende den veien etter hvert
Tusen takk for det.
nåja vi skal ha sol i 3 dager nå ,høljregner ikke hos meg :=)