I går da jeg var innom her en liten tur fortalte jeg at for å unngå å tenke for mye, valgte jeg å sove bort dagen. Vel, i dag er det en ny dag og det surrer jækli mye rundt i hauet.

Det har vært et par temmelig turbulente uker, på det nivået at når jeg tenker på det nå, er det faktisk ganske uvirkelig alt som har skjedd.. litt surrealistisk. Men likevel er jeg veldig glad for erfaringa jeg har tatt med meg. Minuset er at jeg har fucka opp økonomien totalt nå når jeg har tilbakelagt nesten 500 mil på så kort tid. For å komme meg tilbake måtte jeg nemlig bruke hele krisekontoen som skulle gå til å få fixa bilen før den skal på EU til sommeren. Men, ikke noe å gjøre med det, for jeg følte at det eneste valget jeg hadde i denna runden var å komme meg tilbake for å prøve å finne ut av hva jeg skal gjøre videre. Jeg kunne selvfølgelig campa hos ett eller flere av de snille folkene som følger meg på SoMe og som har tilbudt meg ei seng å sove i, men jeg regner med dere forstår at jeg ikke ville klart å takla flere fremmede akkurat da. Det ville uansett blitt bare midlertidig. Jeg kunne også selvfølgelig dratt til søstersen igjen, men kjente at det takla jeg heller ikke denna gangen. Derfor ble det tilbake til nord..og i ærlighetas navn, å komme tilbake hit til øya nå var vondt.. skikkelig vondt fordi jeg trudde seriøst at jeg endelig hadde sluppet unna.

Det er som sagt mange ting som surrer rundt oppi topplokket i dag, og jeg må faktisk dele tankene opp i flere kategorier. Og dagens kategori er rett og slett å se ting i etterpåklokskapens lys. Med det tenker jeg på at jeg heiv meg frempå med brystkassa først og hoppa rett ned i et såkalt kaninhull uten å gidde å sjekke hvem, hva og hvorfor.

Det er ikke få som har kommet med vage og ikke fullt så vage hentydninger om at jeg burde ha tenkt meg om..og at jeg kanskje nå har lært meg å tenke meg om to ganger før jeg gjør noe..

Seriøst??? Kommer ikke til å skje!! Og akkurat det har jeg faktisk TENKT MYE på. Og jeg innser at jeg kunne ikke gjort ting annerledes – hverken denna gangen eller alle de andre gangene. Da hadde det ikke vært MEG. Å handle først og tenke etterpå er MIN måte å hylle livet. Gripe dagen, leve i nuet og ta både opp og nedturer som måtte komme. Å bli sittende og over-analysere noe som jeg instinktivt føler JA!! for – bare fordi det KAN gå galt, ser jeg null poeng i. For meg er det mye bedre å følge instinkene og leve intenst om så i bare en kort periode, i stedet for å bli sittende resten av livet og lure på hvordan det ville vært OM jeg hadde tatt sjansen.

Så – i det berømte etterpåklokskapens lys –  jeg er faktisk veldig glad for at jeg hoppa. Greit at det gikk til svartens og jeg endte opp flere skritt tilbake i forhold til økonomi og ensomhet, men erfaringa ville jeg ikke vært foruten. For det første lærte jeg enormt mye om meg sjøl og hva jeg vil ha og ikke vil ha i livet mitt. For det andre var det fantastisk å ha et annet menneske som faktisk forsto kaoset i hodet mitt. Det gir meg et bittelite håp om at det kanskje finnes flere “gærninger” som meg der ut – og jeg kommer aldri til å finne de om jeg ikke fortsetter å hoppe i kaninhull når jeg har sjansen.

Ha en riktig flottersfin søndag alle sammen ❤️ CU L8R

Dagens mårrabubbel på TikTok finner du HER