Da har mårrakaffen fått gjort sin magiske virkning, og øynene begynner å nå tinntallerken-størrelse, hehe..
Og jeg tenkte å komme med ei lita forklaring på gårsdagen.. for de som følger meg, fikk nok med seg at det kom kun 2 innlegg fra meg i løpet av hele det siste døgnet – og at jeg ellers var totalt fraværende på bloggen, med både kommentering og svaring på kommentarer..

Så – hva svarten skjedde i går ?

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vel – ei stund etter det første innlegget mitt “en hjerne i vinterdvale”  klarte jeg i godt samarbeid med mårrakaffen å vekket den opp av dvalen…hvorpå den dustehjernen gikk rett over i grublemodus – og der ble den værende..
Først må jeg ile til her og si at jeg er IKKE gått i en ny depresjon der alt er bare mørkt og trist.. nei jeg er rett og slett… tom.. Det er vel det ordet som dekker best det jeg føler.

Etter innlegg nummer 2 i går – DHMO – klappa jeg igjen lokket på laptop´en og ble bare sittende – og liggende totalt apatisk hele, jækla dagen.
Jeg var faktisk ikke innom bloggen en eneste gang etter det.. Begynte å svare på en kommentar på fjæsboka, men gadd ikke mer der heller, da jeg ikke er interessert i å ha “høylytte” diskusjoner på nettet – mi erfaring er at det ender aldri godt, da det er alt for enkelt å misforstå og feiltolke det skrevne ord og dermed gjøre seg opp sine egne meininger – som i utgangspunktet slettes ikke har noe med saken å gjøre.

Så dermed ble dagen brukt til tenking og grubling.. og det var ikke BARE av det negative, for jeg er faktisk kommet et skritt videre i planene mine videre fremover.
Jeg har ikke skrevet så mye annet tidligere, enn at jeg har en plan – og dere skal få ta del i den så snart jeg har litt mer klarlagt for meg sjøl.
Det som IKKE var så positivt med gårsdagens tenking og grubling, var at jeg ble dobbelt så rastløs som det jeg har vært i det siste. Har jo klart å holdt rævva mi i ro nå i 14 dager etter operasjonen, nettopp fordi jeg vil gi såret mest mulig tid til å gro pent.. men seriøst – alle som kjenner meg GODT og veit hva dette koster meg, veit også at det er et stort varsko – med flashene lys & hylende alarmer når rastløsheta begynner å nå et for høyt nivå..

Foreløpig klarer jeg å stå han av (og ja, jeg forstår at veldig få forstår meg helt her). Jeg føler meg fortsatt temmelig tom innvendig – men i dag er hjernen tilbake til den normale tenkemodusen – og DET går heilt greit

Ha en nydeligvakker torsdag, da – og tusen takk for at du tar deg tid til å lese bloggen min