Yeppz..du leste rett..del 1.. For æ fikk den eminente bakdelen min ut på en liten roadtrip i går (og tru mæ – det trengtes, hehe) og jeg klarte selvfølgelig det kunststykket å ta så innmari mange bilda som jeg vil vise dere, at det ville blitt verdens lengste innlegg om jeg tok med alle her.

Jeg bestemte meg da for å bruke noen ører av krise-kassa mi, og ta meg en litt lengre kjøretur. Det var jo et nydelig vær – og jeg gjorde som jeg pleier – raska med meg litt av både vått og tørt, sala gampen og satt nesen ut av byen, uten å ane hvor jeg skulle..

Første utfordring var å se hvilken arm i rundkjøringa i Tjeldsundet som lokka mest – og det ble over brua og mot Bjerkvik i første omgang. Neste utfordring ble om jeg skulle kurse meg over Gratangsfjellet og videre nordover – eller mot Narvik.. men samegutten min hadde tydeligvis ikke lyst til å bevege seg opp mot hjemlige trakter denne gangen – så han insisterte på å holde kursen rett frem i den rundkjøringa (nei – vi kjørte ikkje over heile rundkjøringa) og så vi surra oss en bit forbi Bjerkvik, før vi tok oss et lite kose-stopp..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

..jauda..er det lørdag, så er det lørdag 😁

Deretter bar det videre – og ene og alene på grunn av at jeg hadde fått innvilga kun én tanke drivstoff, ble det brua over til Narvik, i stedet for gammelveien. Jeg er jo ikke noe for å fly rundt på kjøpesenter og sånt i tid og u-tide, og definitivt ikke når jeg er på roadtrips – så derfor var det en smal sak å bare sige gjennom hele byen og videre mot Ballangen.

Men SÅ skjønner du..når jeg kom til Skjomenbrua, så jeg jo veien innover mot bl.a Skjomendalen..og DER har jeg IKKE vært før..så yeppz..ut på nye eventyr i ukjent terreng. DET lika ho Helene

Og du vide verden så flott det var der.. Jeg hadde små stopp både hist og her for å knipse litt..

Sjekk det fjellet 😍 Nån som veit ka det heter?

..det var nu ikkje så værst detta heller..

Men da jeg kom til til det som jeg fant ut på kartet heter Litlefallet, bare måtte jeg ta meg en lengre pause.

Det var rasteplassbord..

..og et tydelig skilt som til og med jeg forsto..vannsklie rett forut..eller kanskje ikkje, tji-hi…

Æ meine…seeeee..

Etter gudane veit hvor lang tid, fant jeg i alle fall ut at det var på tide å trille videre mot ukjente mål..og kom etter hvert til en vei som gikk temmelig i sikk-sakk oppover..og oppover. Jeg måtte sette meg et målmerke på Googlemaps, bare sånn at dere kan se hva jeg snakker om..

Og jeg skal innrømme at nå begynte jeg å bli skikkelig gira, for det minte meg såååå om tidligere roadtrips, som opp fra Øvre Årdal mot Tindevegen, og opp til Høvringen i Rondane.. oooh..jaah..for ikke å snakke om veien opp til Aurlandsfjellet når man kjører fra Aurlandsvangen..

..okey…nå snakka jeg meg bort – igjen.. Så altså..oppover og oppover bar det – og jeg fikk nesten hakeslepp når jeg kom oppå fjellet..for fy pokker for et nydelig område.

Jeg tenkte egentlig ikke over om det var noe spesielt navn på selve fjellet jeg kom opp på – men ved å halvveis hive meg over et par som hadde parkert og gjorde seg klar til å gå på fjelltur, fikk jeg tak i navn som Rundtinden og Durmålsfjellet..at det er et stort, flott vann “rett oppi bakkan”, og at jeg befant meg i over 500 meters høyde. Kult ❤️

Etter å ha takka pent for deling av informasjon, surra jeg meg videre. Det var en helt grei vei jeg var på..

..så jeg fulgte den videre..og videre..og plutselig var jeg ved veis ende..

…eller i alle fall enden på akkurat den veien, for det var så utrulig mange sideveier jeg kunne følge – men deeet får bli en annen gang.

Jeg parkerte kjerra og gikk på litt oppdagelsesferd – og oppdaget noe som kunne ligne på ei spennende grotte.

Vel – i mitt hode kunne det godt ha vært et gjemmested for Dracula når han er på nord Norge-besøk, for jeg hadde ingen problemer med å se for meg flaggermus komme myldrende ut av åpningen, mens en dyp MOAH-HA-HAAA latter runget inne fra mørket.. Men nei..ved nærmere ettersyn, innså jeg at den fantasien min kan bli vél livlig til tider – og det var kun ei kjedelig dør å skue i det fjerne. (Selvfølgelig – det er innaførr DER han er..)

For de som har fulgt meg lenge nok til å vite at jeg spiser sånn ca en million ganger per dag, vil kanskje lure på hvorfor det ikke har vært mer enn kun det sukker-kick-bildet her enda.. Vel..enkelt sagt – jeg storkosa meg så innmari, at jeg glemte helt å spise.. men plutselig fikk mattrollet kontakt med meg..hylende & skrikende, sånn ca. 6 timer etter frokost..og det trollet er ikke bare-bare å ignorere, så da var det bare å begynne å lete etter den perfekte plassen for å innta litt mer næringsrikt enn den sabla muffinsen..og vaffel´n..

Men deeet (samt resten av turen) kommer i neste innlegg..enten i kveld eller i mårra tidlig..for det var en så flott plass jeg fant, at jeg klikka bananas med fotograferinga 🙈😁