Seriøst..er det flere enn meg som kjenner seg igjen nå?:

“Jeg skal gjøre det OM jeg får tid, råd..”
“Jeg skal gjøre det HVIS… ”
“Jeg skal gjøre det NÅR…”
“Jeg skal gjøre det DERSOM…”

OSV..OSV..

Og så ender man opp med å aldri få gjort noe av det man tenkte på..

Selv om jeg har levd et temmelig fritt liv de siste årene, har jeg likevel gjemt meg bak de ordene. Og spesielt det siste året har tendensen til å forvanske ting blitt bare stadig verre, og jeg finner på den ene unnskyldnina før og den andre etter – noe som egentlig er veldig rart med tanke på at jeg har fått verdens beste kjæreste som støtter meg uansett faen hva jeg får for meg. Kanskje jeg har det FOR bra??

I alle fall, i mitt påtvungne – men likevel selvpålagte “fangenskap” har jeg – for å få tida til å gå – tatt en god del gratise webinarer om alt mulig rart, fra fotografering til både fysisk og psykisk helse. Og underveis har jeg kommet over noen fantastiske leveregler som jeg virkelig ønsker å leve resten av livet mitt etter:

1. Det er INGENTING i veien med deg – så slutt å fiks deg selv.
2. Kom deg av det skjulte hamsterhjulet, som forhindrer deg i å komme videre i livet.
3. Det er aldri noen bedre tid å begynne å leve livet UTEN FORBEHOLD, enn akkurat NÅ
4. Du kan klare ALT du bestemmer deg for… fordi FRYKT og tanker om at man ikke takler en oppgave, er noe man har blitt “opplært” til av både pårørende og samfunnet fra man var små: “Vær forsiktig..” – “Pass deg nå..” – “Er du sikker på at du klarer det?” – “Ikke gjør det, for du kommer garantert til å skade deg”
5. MOT er å trosse frykten og gjøre noe, selv om du kjenner redsel.

Selv om jeg føler at jeg faktisk er på god vei, har jeg enda en enorm jobb foran meg før jeg er i mål. For sannheta er at av og til må jeg “krangle” med meg sjøl bare for å få fart i rævva og holde på med hobbyene mine.. for ikke å snakke om å tørre å prøve å få solgt noen av arbeidene mine, uansett om det er malerier, strikkeprosjekter eller andre, kreative “oppfinnelser”. For jeg MÅ jo bli litt flinkere og bedre først.. eller jeg SKAL BARE gjøre ferdig nok mange arbeider først.. og så skal jeg gjøre det NÅR jeg…. ja dere skjønner sikkert opplegget. Så ja, jeg har enda en jobb å gjøre, og den viktigste jobben er faktisk å gå dypt i meg selv og finne ut av hvilke sider av meg selv og livet mitt jeg ikke kan være foruten – og hva jeg kan gi et solid, mentalt spark bak og kvitte meg med totalt.
Ærlighet er vel den kvaliteten jeg verdsetter høyest av alt – og heldigvis har jeg et par-tre gode venninner i livet mitt, som jeg kan diskutere med – og som ikke er redd for å se meg i hvitøyet og kalle en spade for en spade.. Jeg setter utrulig stor pris på input fra dem, selv om enkelte forslag går så totalt på tvers av det jeg hadde satt meg fore i utgangspunktet. Rom var som kjent ikke bygd på én dag, og ofte må det noen runder til før jeg er lydhør.. og det skjer som regel på følgende måte:

Først:  I HÆLLVETTE HELLER!!!!… (gjerne med påfølgende gestikulering med armer og bein..kom ikkje her å belær mæ..)

Deretter: …hmmmm..tja..joda.. for så vidt… (nu ganske spak, men enda med en del pigger ute..Trur du æ e dum, eller??)

Til slutt: Yezzzzz…d va jo EGENTLIG en steike god idé.. (nu veeeeldig smilanes og blid – om enn ikkje så ydmyk som man burde.

Så summa sumarum – tusen takk til mine flotte venninner som har null problemer med å stille meg til veggs og fortelle meg nøyaktig hvor skapet bør stå. For selv om jeg langt ifra gjør som de foreslår bestandig, klarer de likevel å sette tanker i hodet mitt som jeg tar med meg videre på veien mot å løse de situasjonene jeg havner oppi. Når alt kommer til alt trenger jeg faktisk å SLUTTE med alle “om..hvis..når..dersom” og BEGYNNE å høre etter hva det er jeg EGENTLIG ønsker for meg selv – og så handle deretter.