zoeticworld A wise woman once said "Fuck This Shit" and she lived happily ever after.

Etter en fantastisk start på dagen, med frokost i teltåpningen og trasking att og fram i området, bestemte jeg meg for å surre en bit videre. Jeg kom meg over Dovrefjell uten stopp..og det var ikke min feil for å si det sånn. Jeg HADDE tenkt å stoppe vede Dovregubbens Hall..men jeg var så opptatt med å holde øyet med en innpåsliten trailer som lå å dytta samegutten i rævva..pluss at telefonen ringa..så jeg glemte helt at jeg skulle stoppe der, hehe. Men bedre lykke neste gang. Jeg trudde faktisk jeg hadde flere blogginnlegg derifra.. men det eneste jeg fant var et bilde av meg lagme trollgubben i innlegget  Miniflashback av 90 mil fra en tur sammen med go’venninna i 2022. I alle fall så kom jeg meg over fjellet og fikk tanka opp på Dovre..og så satte jeg nesa mot Valdresflye. Like før avkjøringa til Sel begynte det å poppe opp varsler om at flye er nattestengt. Okeeey.. Da var spørsmålet om jeg skulle kjøre og passere over i dag eller parkere tidlig og kjøre over i mårra. Jeg surra litt videre mens jeg tenkte..og da skiltet til Ridderspranget dukka opp, bestemte jeg meg for å ta meg en ny tur nedenom der. Jeg har vært der et par ganger tidligere, og første gangen var faktisk i 2017..og litt fra den turen ser du HER.

Veit du kanskje ikke hva Ridderspranget er? Vel, det er en trang kløft i Sjodalen i Vågå der elva Sjoa fosser ned, og har navnet etter et sagn:

“Ifølge folkeminnesamleren Ivar Kleiven forteller sagnet at ridderen Sigvat på Kvie i Valdres hadde røvet en vakker jente, kalt Skårvangssolen, fra ridderen Ivar Gjesling på Sandbu i Vågå. Sigvat satte Skårvangssolen framme på hesten sin og red avgårde. Ivar satte etter Sigvat og nådde ham igjen ved Ridderspranget. Men hesten med Sigvat og Skårvangssolen oppå hoppet over kløften med det fossende vannet under. Derfra hindret han Ivar og hans menn i å prøve å gjøre hoppet etter.”

Kult, ikke sant? Skjønner godt at han Ivar og gjengen tenkte til svartens med førkja, vi hopper IKKJE over der, hehe.

Utrulig vakkert da.

Etter at jeg hadde vært der å surra ei stund, skravla jeg litt med søstersen på telefon..og plutselig dukka det opp en helt ok plass å stå i natt.. noe som betyr at jeg tar Valdresflye i mårra.

Så takk for følget i dag alle sammen ❤️ Sov godt og drøm vakkert når den tid kommer.

Litt treig av meg som vanlig, men tenker at det er vel ikke så veldig mye annet å si enn GRATULERER så mye med det som er igjen av frigjørings- og veterandagen ❤️🇳🇴

Jeg har nettopp feira på min måte..har marsjert i ring rundt bilen og gaula ‘Norge mitt Norge’ for meg sjøl her, mens jeg skramla rytmen med en halvfull tyggisboks. Viste seg at jeg kunne visst ikke teksten helt..så da blir det straks feiring med kveldsmat i stedet. Brødskive m/brunost & kakao.. HURRA!! og friheta til det norske folk lenge leve.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Med tanke på hvor happy jeg var i det innlegget HER i mårres, høres jo detta med brustne håp og drømmer helt feil ut. Og ikke misforstå, jeg er fremdeles happy og høy på livet – men likevel så sitter det en tagg av sårhet i brystet mitt.

I 10 år har jeg farta opp og ned Norge og Sverige, og bodd i langs veien i kortere og lengre perioder av disse årene. Og jeg har bestandig hatt et intenst ønske om et skikkelig hjem på hjul. Jeg trodde jo jeg hadde fått drømmen oppfylt da jeg flytta inn i den hjemmebygde camper’n sommeren 2022.. men dere veit jo hvordan det dessverre endte etter bare 10 måneder på veien, og alt jeg satt igjen med var nettopp brustne håp og drømmer.

Jeg har nok ikke klart å gi helt slipp på drømmen om et nytt hjem på hjul, sjøl om jeg ikke har sett for meg nøyaktig hva. En van eller varebil jeg kan innrede sjøl? En ny camper? En bobil? Jet veit ikke hvordan dere er, men jeg har ei sterk tro på at når man ønsker noe uten å egentlig vite HVA, så vil det perfekte åpenbare seg etter hvert. Og i går fant jeg det perfekte ❤️

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

En gammel Dodge fra 1976. Veteran og har dermed litt andre regler. Gammel brannbil og så vakker og perfekt at jeg har mest lyst til å gaule. For den kommer aldri til å bli min. Den ligger ute for salg til høystbydende over 25000, og jeg har null sjanse til å være med på den budrunden. Jeg er ikke dum, jeg veit utmerket godt at det ikke er “bare å kjøpe”..ting må fikses & repareres.. men for et prosjekt det hadde vært. Jeg har vært gjennom flere helveter enn jeg har tall på opp gjennom livet mitt, derfor veit jeg at alt jeg har trengt til å begynne med for å kunne overleve i den bilen er å få sjekka og evt reparert feil og mangler, og ribba den innvendig. Men blir det å skje?

Nei…så derfor sier jeg atter en gang: brustne håp & drømmer.

GOOOOOD MÅRRA alle sammen.. gjett om det er ei som er happy i dag. Som jeg nevnte i det innlegget HER i går, så har jeg noe å fortelle dere i dag som i alle fall jeg syns er fantastisk. Og som jeg nevnte i et anna innlegg, var jeg ikke kommet meg lenger enn 6 mil i løpet av dagen frem til da. Jeg hadde akkurat kommet meg opp i høyden, på starten av Dovrefjell da jeg stoppa for å lage meg mat..og jeg kom meg ikke lenger, hehe.

Til min store overraskelse og glede så jeg at ikke nok med at det var blitt så bart at jeg kunne kjøre ned til favorittparkeringa mi der – men i tillegg var det temmelig mange bare flekker rundt om kring. Så da var valget veldig enkelt.. årets første telttur. Ser dere telet der borte?

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Etter at jeg hadde satt opp campen og fiksa alt klart for natta, brukte jeg heile ettermiddagen og kvelden til å bare surre rundt og kose meg. Tok selvfølgelig en del bilder.

Og så kosa jeg meg med en muffins (jeg hadde glemt jeg hadde) til ettermiddagskaffen.

Fy fasan…snakk om lykke altså ❤️

Ha en riktig flottersfin onsdag da, alle dåkker flotte folkan der ute ❤️ Her er mårrakaffen kokt og frokost står for tur. Yeppz, her skal dagen nytes.

Ble bare tull med meg og bloggen i dag..og har i tillegg holdt meg unna alt av SoMe ellers nå i ettermiddag..og akter å holde meg borte fra de resten av dagen. Men satser på at jeg er i full vigør igjen i mårra, og satser da på et mer skikkelig innlegg. Har nemlig garantert noe fantastisk å “skravle” om da. I alle fall som JEG syns er fantastisk.

Men nå avslutter jeg en lang dag med litt ord og toner.

Først ord. Fant teksten på nettet og la den på et av mine egne bilder.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Oversatt til norsk blir det:

Livet er fullt av overraskelser. Når dagen din er fantastisk, sett pris på den. Når det blir vanskelig, hold deg sterk. Det er ingen garantier for hvor mange dager du har igjen, så vær takknemlig for hver og en av dem.

Sanne ord.

Deretter toner. Legger jeg ved en favoritt – en lullaby. Jada, har delt den før, men jeg syns det er en nydelig melodi. The Wolf Song. Sunget på svensk med engelsk tekst.

Ha ei riktig god natt etter hvert da ❤️ Sees i mårra.

Ja når jeg er på tur langs landeveien, tar ting til tider ekstremt lang tid. Men er det ikke sånn det skal være? Jeg har vært på veien i timevis, og er ikke kommet lenger enn 6 mil, hehe. Kan ikke skryte på meg å ha gjort så himla mye anna enn å stoppe hist og her og bare nyte livet. Har ikke tatt så veldig mange bilder heller – men her er de få jeg har knipsa.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Og nå har jeg et solid stopp for å prøve å få i meg litt mat..og kanskje en kopp kakao faktisk. Ikke ofte dere hører meg si dette så tidlig på dagen – men jeg har faktisk ikke lyst på mer kaffe.

Ha en flottersfin dag videre alle sammen ❤️ Kanskje kommer jeg innom seinere.. kanskje ikke.

Rutiner ja. Vi har vel alle en form for rutiner i hverdagen. Og noen ganger har vi kanskje forskjellige “sett” med rutiner på samme type ting, alt etter hvor vi er. Jeg har bl.a helt andre mårrarutiner når jeg er hjemme i leiligheta i forhold til når jeg bor langs veien. Og det er forskjell på rutinene der også, avhengig av været. Men en ting som er det samme uansett vær og vind, er dorutiner. Bare å komme seg ut i bushen om jeg ikke slumper til å stå parkert på en rasteplass med do.

Det neste som står på planen er å få kaffen på kok..og så rer jeg opp senga mens jeg venter på at dagens første kaffekopp skal bli ferdig.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Deretter tar jeg meg en runde på SoMe mens jeg våkner, og så får jeg ut mårrabubbelet på TikTok. Legger ved link til dagens bubbel, for midt inni skravlinga mi ligger det ved en videosnutt fra den fantastiske turen min i går som jeg skreiv om i det innlegget HER.

Etter hvert blir det tid for runde nummer 2 med kaffe og så frokost. Har alt av mat lett tilgjengelig..

..og på godværsdager dekker jeg opp sånn at jeg kan sitte og kose meg utenfor bilen med lemmen som bord. Har et frittstående bord, men det står gjenglemt på øya i huset etter mora mi.

Til frokosten er det veldig vanlig at jeg løser meg et brett sudoku eller to. Og når frokosten er fortært, og hvis det er terreng til det, rusler jeg meg en liten mårratur for å strekke på beina etter ei lang natts søvn. Deretter er det litt tøying & bøying for å unngå at kroppen skal bli mer stiv enn den allerede er, hehe.

Og til slutt gjenstår litt hygiene-vedlikehold.

Om jeg kjører videre blir det å koke litt kjørekaffe, pakke alt pent på pyntelig på plass bak i bilen, samt en siste runde på do.

Uavhengig av om jeg står parker over flere dager eller ikke, er det vanlig etter dagens fysiske utskeielser at jeg gjør litt nødvendige ting som å koke opp egg om det trengs, fylle opp med vann dersom det er mulig, sjekke olje o.l på samegutten..ja sånt småtteri.

Dette er som sagt rutiner på en godværsdag. Litt annerledes om det regner veldig eller blåser helt vanvittig. Men det får bli et innlegg for en annen gang.

Som dere kanskje skjønner av bildene, er jeg nå på tur til å bryte opp. Jeg valgte å flytte på meg noen få mil i går, og det er dessverre ikke en optimal plass jeg har stått parkert på i natt. Hvor veien går videre? Ja si det..

Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R

Det er vel ikke akkurat ei hemmelighet at når jeg kjeder meg eller ikke har noe fornuftig å komme med, leiter jeg opp enten naturfenomener eller morsomme fakta som jeg deler med dere. Og nå ligger jeg lettere henslengt under pleddet og sløver etter en fantastisk dag som du kan lese om HER. Jeg har ingen planer om å gjøre noe som helst anna resten av dagen heller, så nå har jeg googla og dermed ble det ikke mindre enn 14 nye fakta til dere.

1. Hjertet til rekene sitter i hodet deres.

2. Snegler har 4 neser.

3. Snegler kan sove i 3 år.

4. Elefanten er det eneste dyret som ikke kan hoppe.

5. Neshornet sitt horn er faktisk laga av hår.

6. Det tar to uker for dovendyret å fordøye maten.

7. Nesten tre prosent av isen i Antarktis er pingvin-urin.

8. Ei ku gir nesten 200.000 glass med melk i løpet av livet.

9. Flaggermusene tar alltid til venstre når de forlater hulene sine.

10. Giraffer har ikke stemmebånd.

11. Kenguruer kan ikke fise.

12. Kenguruer kan ikke gå baklengs.

13. Øynene på strutser er er større enn hjernen deres.

14. Rundt 50 prosent av alle orangutanger har brukket bein fordi de regelmessig faller ned fr trærne.

Syns det er litt gøy med sånne morsomme fakta som har med naturen og dyreriket å gjøre. Syns du? Da kan du lese litt flere morsomme fakta i det innlegget HER som jeg posta så langt tilbake som i 2017.

Men nå begynner det å lakke og li mot kvelden her..og det er i alle fall fakta, sjøl om den ikke var morsom. Jeg er faktisk stuptrøtt, men akter å holde ut noen timer til før jeg tillater meg sjøl å svime av her, hehe.

Gikk du forresten glipp av mårrainnlegget mitt med litt bilder fra gårdagen, finner du det HER.

Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ Sov godt og drøm vakkert når den tid kommer.

Heiaaaa alle sammen..fy flate for en dag jeg har hatt. Jeg har hatt en skikkelig pangstart på årets tur-sesong.

Før jeg la meg i går, rusla jeg meg en tur videre innover den veien hvor jeg sto parkert. Etter en liten kilometer var det faktisk en grei plass å parkere, og noe som så ut til å være en gammel traktorvei fortsatt videre innover. Det så jo sykt spennende ut, så etter frokost pakka jeg litt i sekken og fikk på meg turskoa og så kjørte jeg bilen ned til den andre parkeringsplassen før jeg labba i vei.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg hadde jo null peiling på hva jeg gikk til, men da jeg etter ei stund kom på den glupe ideen å sjekke kartet, så jeg at det gikk ei turløype opp til noe som heter Storskaråsen. Jaja, da traska jeg lykkelig i vei jeg, og klarte til og med å ta rett retning når veien delte seg..opp mot høyre.

Men djiiisez altså. En ting er nå at traktorveien gikk over i en sti..det er jo helt normalt. Men den jækla stien ble mer eller mindre borte, og der det ikke var så bratt at jeg måtte ta trærne til hjelp for å hale meg opp, der lå det enorme trær velta hulter til bulter så jeg måtte gå store omveier. Ble så som så med hele fotograferinga, for jeg var alt for konsentrert om å holde meg på beina.

Når jeg så kom meg så langt opp at jeg fant igjen noe som kunne ligne på en vei, var den så igjengrodd at jeg måtte brøyte meg vei gjennom busker og kratt, mens jeg spytta og fresa spindelvev og fluer om hverandre.

Men til syvende og sist begynte landskapet å åpne seg, og der fant jeg jaggu en postkasse med bok som jeg skreiv signaturen min i.

Ei lita stund etterpå kom jeg til en ganske stort område som mest sannsynlig kunne brukes som parkeringsplass. Det gikk nemlig en grusvei videre fremover.

Men jeg skulle da til toppen av den åsen, så da bar det videre oppover i stedet. Ble ikke imponert over veien videre der heller altså. Brei og fin, joda.. men så gjørmete og herpa at det enkelte steder var med livet som innsats at jeg fortsatte.

Og da jeg kom tilstrekkelig langt nok opp, var det ikke mye sti å finne..så takk mine skapere for turkart-appene mine, for det var så tett med trær at en periode ante jeg ikke hvor jeg skulle gå.

Men sta som jeg er, ble det jaggu ikke snakk om at jeg hadde kava meg gjennom urskog og gjengrodde stier for å gi opp nå. Så jeg traska optimistisk videre..og joda, til toppen kom jeg. Nå var jo detta en ås, da..som ikke raga mer enn litt under 350 moh, så det ble absolutt ikke den store utsikten å rope hurra for. Men det var likevel sabla koselig å sitte der og spise nistepakken mens jeg lytta til skogens ro.

Etter hvert ble det tid for å starte på returen. Og da jeg hadde delvis brøyta meg gjennom skauen og delvis sklidd på gjørma til jeg kom ned til den store plassen der det gikk en grusvei, fant jeg ut at jeg skulle ta den veien i stedet for å kave meg tilbake samme vei jeg kom. Og veien tilbake til bilen ble nå superenkel å gå. Først på sånn vei som detta.

Deretter på sånn her vei.

Og til slutt på sånn vei som detta.

Det eneste som var litt surt var at siden jeg nå hadde gått en hel runde, kom jeg jo tilbake til der jeg hadde stått parkert.. men siden jeg hadde vært så jækla smart å flytte bilen før jeg gikk, måtte jeg enda traske meg nesten en kilometer før jeg var fremme ved start. Som dere ser på kartet under, hadde jeg en sabla rundtur. Jeg starta ved den grønne prikken og gikk mot venstre langs den røde, stripla linja..opp på åsen og ned igjen, og så videre ned langs først den grå linja, deretter den røde og til slutt den grå. At jeg har tegna med hvitt er bare for at det skal bli enklere å se ruta.

Toppen var da der den blå prikken er..og som dere ser er det ikke lange biten ned til den grønne prikken hvor jeg starta. Åsen er like bak den haugen du ser rett ovenfor bilen her.

Men du verden for en fantastisk tur. Jeg brukte 4 timer og tilbakela 9 kilometer..og hadde kun ETT bittelite gnagsår etterpå. Og det er imponerende, for som jeg har nevnt før, bruker jeg bestandig å få gnagsår av nye sko.

Så var ikke detta en pangstart på årets tur-sesong, veit ikke jeg altså.

Hey & hoppsann folkens..da er jeg straks klar for å ta fatt på den nye uka. Men først tenkte jeg å få gjort meg ferdig med den gamle.. så her er litt gammelt nytt. Nemlig noen få bilder fra turen min mellom Heimsjøen og Trondheim i går. Jeg valgte nemlig å ta en alternativ vei etter at jeg hadde passert Stjørdal – og endte opp med å havne på en skikkelig humpete og smal, men kjempeflott veistrekning, nemlig Bulandsvegen.

Det koster 80,- å kjøre den strekninga, og man vipser enkelt og greit beløpet. Jeg syns det er dyrt, men det var så sabla billig drivstoff på Steinkjer, at jeg sparte inn det beløpet der.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Utrulig vakkert..og enda ganske brei vei.. så lenge det varte.

Ble et par små pauser ved noen vann. Detta heter visst Bulandsvatnet.

Og det på de to bildene under heter Ausetvatnet. Var en nydelig rasteplass akkurat der da.

Jeg kunne nok tatt veldig mange flere bilder, men seriøst så var jeg mest opptatt med å klare å holde samegutten min på veien. Han leiter spor som bare faen med de breie dekkene jeg har på, så han er mildt sagt ei handfull å takle (nordlænding som han er) Er jo reine treningsøkta å kjøre på denna tida av året, haha.

Ellers ble det siste bildet jeg tok i går kveld, detta. Sola som takka for seg etter en lang dag med intens jobbing for å spre varme og glede.

Yeppz.. det var gammelt nytt. Så hva er nytt nytt da? Vel, jeg fant meg et nytt, flott sted å stå i natt. Har fått vært nesten helt i fred. Det kom først en motorsyklist og deretter en bil med no folk bortom og leita etter et sted å stå, men det er heldigvis såpass liten plass at de snudde bare å kjørte sin vei igjen.

Ja og så er det ny mårrakaffe på den koppen derrrrr..

Ellers er det ikke mye nytt som har rukket å skje enda. Sola er på tur til å snike seg over åskammen, og det ser ut til å bli enda en fin dag – sjøl om det var temmelig kaldt da jeg våkna.

Så nå skal jeg få i meg litt frokost, og så får jeg rett og slett se hvor dagen tar meg.

Ha ei superfin og god, ny uka alle sammen ❤️ CU L8R