Når man nå har disse forbaska dagene med et vær som ikke klarer å bestemme seg for om det skal drukne oss i snø eller regn – er det greit å prøve å finne på koselige ting inne. Og noe som jeg syns er veldig koselig, er mimring..
Og da kom jeg til å tenke på tanteungene mine – alle 7.. Vel, nå er det vel snakk om 5 + 1 + 1, for den ene er ikke født inn i slekta, men er dattera til han som søstersen har vær sammen med i en halv mannsalder – så jeg er liksom tanta hennes også, da) Og den siste “plussen” er jo minien – altså eldste barnebarnet til søstersen..for ho “gammeltante” er blitt mer “tante” og det syns jeg er heilt ok

Så i dag har jeg sittet å mimra litt om dem, da..og alle de gode minnene man har fått opp gjennom årene..fra den yngste som er 4 – til den eldste på rett rundt 40. (farsken kor gammel man begynne å bli, hehe)

Det er jo veldig vanskelig å formidle alt av minner – men tenkte at ved å ta kamera til hjelp, vil jeg vise dere noen fysiske minner som jeg har fra hver og én av dem – og som er gull verdt for meg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Dessverre har jeg ikke noe fra hun bonus-tantepia mi..men resten av gjengen har jeg minner som bestandig er med meg, uansett hvor jeg har bodd henne.. La oss starte med den yngste og jobbe oss bakover.

Matheo – tante sin lille mini

Bjørn – den yngste til søstersen

Sara – den midterste til søstersen

Yvonne – den eldste til søstersen

Tereze – den yngste til brorsan

Jan – den eldste til brorsan

Og faktisk kommer tanteungene kronologisk på dette viset, da broren vår er 14 år eldre enn lillesøstera vår – og dermed hadde fått sine, før både hun og jeg fikk vårt..

Koooooselige minner på en ufyselig, snøfylt dag