Etter bokstavelig talt å ha ligget flat ut i flere dager på grunn av en kranglevorn rygg, var det ekstremt deilig å komme seg litt ut i går. For meg er det bortimot den maximale friheta som fins, å kunne ta meg en roadtrip.. Det trenger ikke være de superlange turene – men lange nok til at jeg får blåst gørra ut av hauet..for gjett om jeg får lufta meg samtidig, siden jeg bestandig kjører med vinduet åpent.. Bare spør go’venninna mi – hun kler bestandig på seg et ekstra lag med ull når hun skal kjøre tur med meg, hehe..

I alle fall… Det ble noen timer på veien i går.. Stoppa hist og her for å trø litt rundt og få litt fysiske aktivitet også – 5 minutt her og 5 minutt der, ble da noen skritt det også. Og så tok jeg selvfølgelig litt bilder samtidig.

En smak av frihet for både ho mor & samegutten.

Et mektig syn, da.. Er ikke sikker på hva denna tiden heter..den tilhører vel Lødingen, og det eneste navnet jeg fant på kartet som kunne passe, er Strandtinden.. Nån som veit sikkert??

Og den alltid lett gjenkjennelige Sætertinden med sine 1095 høydemeter, med militære master og bygg som kan sees fra “overalt”..

..dit har jeg lovd go’venninna at vi skal til sommeren

Joda…vinteren er vakker på sin måte..

Yeppz..en herlig dag med en liten smak av frihet..