Sjøl hvor gjerne jeg av og til skulle ønske at jeg var var i ei sorgfri boble der alt nødvendig fixa seg sjøl, er jo realiteten så langt derifra. Tvert imot blir vel veldig lite gjort om man ikke tar tak i ting og starter prosessen. Og i dag hadde jeg virkelig sett for meg at jeg skulle få gjort masse i forbindelse med camper’n. Få plasta ferdig skøyter og sett over om det er flere steder som trengs reparasjon. Få tømt den for det meste av ting så jeg kan begynne å skrubbe og klore soppområdene, og gjøre den klar til siste fase. Har nemlig fått leid en avfukter, så mandag kjører jeg og parkerer hjemmet mitt for noen dager mens folk tar seg av avfuktinga. Blir spennende 🤩

Men dette er det jeg hadde tenkt. Hva som er blitt gjort er ei anna sak. Det har regna og regna i hele dag. Og sjøl om jeg kan spenne opp presenningen over der jeg skal stå å jobbe, har jeg funnet på 1001 unnskyldninger for å la være. Like så når det kommer til å bære ting ut av camper’n og inn til søstersen. Jeg eier jo knapt nok nåla i veggen, og er sikker på at jeg vil bruke under et kvarter på heile greia.. men nei, unnskyldningene kommer som perler på ei snor. Jeg TRENGER jo ikke stresse med det, nettopp fordi det tar så kort tid. Og nå begynner det allerede å bli skjømt ute. Perfekt!! Da er det jo slettes ikke mulig å gjøre noe – i regnet – i mørket, hehe

Nei veit dere hva? Jeg har rett og slett bestemt meg for at det er lov å ta en pause fra alvoret. Én dag!! Bare kose meg resten av dagen med alt mulig annet enn det som MÅ gjøres.

Det er jo ikke akkurat som om jeg har ligget på latsida når det kommer til denna camper’n, og jeg veit jo at i mårra MÅ jeg brette opp ermene og gjyve laus på arbeidet, enten jeg vil eller ikke om jeg skal bli ferdig til mandag.

Ha en nydeligvakker ettermiddag og kveld alle sammen ❤️