Sjøl hvor gjerne jeg av og til skulle ønske at jeg var var i ei sorgfri boble der alt nødvendig fixa seg sjøl, er jo realiteten så langt derifra. Tvert imot blir vel veldig lite gjort om man ikke tar tak i ting og starter prosessen. Og i dag hadde jeg virkelig sett for meg at jeg skulle få gjort masse i forbindelse med camper’n. Få plasta ferdig skøyter og sett over om det er flere steder som trengs reparasjon. Få tømt den for det meste av ting så jeg kan begynne å skrubbe og klore soppområdene, og gjøre den klar til siste fase. Har nemlig fått leid en avfukter, så mandag kjører jeg og parkerer hjemmet mitt for noen dager mens folk tar seg av avfuktinga. Blir spennende 🤩
Men dette er det jeg hadde tenkt. Hva som er blitt gjort er ei anna sak. Det har regna og regna i hele dag. Og sjøl om jeg kan spenne opp presenningen over der jeg skal stå å jobbe, har jeg funnet på 1001 unnskyldninger for å la være. Like så når det kommer til å bære ting ut av camper’n og inn til søstersen. Jeg eier jo knapt nok nåla i veggen, og er sikker på at jeg vil bruke under et kvarter på heile greia.. men nei, unnskyldningene kommer som perler på ei snor. Jeg TRENGER jo ikke stresse med det, nettopp fordi det tar så kort tid. Og nå begynner det allerede å bli skjømt ute. Perfekt!! Da er det jo slettes ikke mulig å gjøre noe – i regnet – i mørket, hehe
Nei veit dere hva? Jeg har rett og slett bestemt meg for at det er lov å ta en pause fra alvoret. Én dag!! Bare kose meg resten av dagen med alt mulig annet enn det som MÅ gjøres.
Det er jo ikke akkurat som om jeg har ligget på latsida når det kommer til denna camper’n, og jeg veit jo at i mårra MÅ jeg brette opp ermene og gjyve laus på arbeidet, enten jeg vil eller ikke om jeg skal bli ferdig til mandag.
Ha en nydeligvakker ettermiddag og kveld alle sammen ❤️
Som dere kanskje veit nå, så er jeg atter en gang stranda hos søstersen.. på andre uka nå. Med fare for å gjenta meg sjøl til det kjedsommelige, så har jeg jo hjemmet mitt her denna gangen, men bør ikke bruke det mer enn høgst nødvendig på grunn av fukt og sopp..som jeg prøver å fikse.
Sjøl om jeg savner å være hjemme, er det jo mye kos forbundet med å være i et normalt hjem, da.. som fyr i ovnen.
Og selvfølgelig er det koselig å ha noen å snakke med…og spise sammen med. Er akkurat lunsjtid for Yours Truly nå, og i dag ble det enkelt og greit riskaker med peanøttsmør & banan samt ei lompe med proteinella & banan..og melk.
Når det kommer til det fornuftige jeg skraut av i forrige innlegg at jeg skulle gjøre…vel.. foreløpig ligger jeg dårlig an, hehe.
Mulig mange vil reagere, riste på hodet og vende tommelen ned akkurat nå.. men ja, jeg har inntatt frokosten og mårrakaffen inni mitt “pestbefengte” hjem.
Veit selvfølgelig at det ikke er det lureste valget å være her inne for lenge om gangen før jeg (forhåpentligvis) får bukt med problemet.. men seriøst: I dag sa både kropp og sjel at mugg og sopp er ingen hindring – jeg trengte å få komme hjem litt.
Dessuten er det så utrulig mildt ute, med 8 varme, at jeg har satt opp døra for litt lufting.
I går ble det faktisk en veldig trivelig filmkveld med søstersen – Enola Holmes 2, men vi valgte å stoppe midt i filmen, fordi vi begge var for trøtt.. og så får vi heller se den ferdig en annen dag..kansje allerede i kveld.
Nå er det enda litt tidlig for å begynne å “bråke” her. Klokka er bare litt ove 9 (faktisk nesten nøyaktig 12 timer sia forrige innlegg 😳) men etter hvert er planen at jeg skal gjøre litt produktive ting her også.. trur vi, trall-al-laaa, hehe.
Ha en flottersfin lørdag ❤️ og vil du høre mårrabublinga mi på TikTok, finner du den HER.
Fredag kveld alt.. Klokka er så vidt bikka 21, og her sitter jeg å himler med øya alt. Trøtt som en dupp, hehe. Er inne hos søstersen og har det koselig med lys i mørket.
Syns faktisk ikke det er lenge siden jeg sto opp og traska rundt med kaffekoppen på slep og knipsa bilder av et gammelt, forfallent hus. Det kan du lese om HER. Jeg valsa også litt rundt i skogbrynet og fant meg en liten bekk som klukka så lystig i den grå novembermårran.
Dagene flyr, sånn er det bare. Men jeg har nå fått gjort litt fornuftig da – som å starte på ny runde med å prøve å berge hjemmet mitt, som du kan lese om HER. Og så har jeg jaggu fått laga meg litt middag også – det ser du HER.
Yeppz, det var bare noen ord fra meg på tampen av dagen. Nå skal jeg prøve mitt ytterste for å holde auan åpen ei stund til, så jeg slipper å våkne klokka 4 i mårra tidlig 😉
Ha en nydeligvakker kveld videre alle sammen ❤️ og godnatt & sov godt etter hvert.
Jeg hadde jo egentlig tenkt å ha et daglig innlegg om mat jeg lager på minikjøkkenet i camper’n. Men nå er jo ståa den at på grunn av tilstanden i hjemmet mitt akkurat nå, har jeg holdt meg mest mulig inne hos søstersen de siste dagene. Men mat har jeg jo laga meg likevel da…og i dag ble det rett og slett karbonade med det rare på.
Yeppz, da er jeg begynt på (mest sannsynlig) siste forsøk på å berge hjemmet mitt. Det regner jo småjævler her for tida, men i dag var det faktisk opphold helt fra mårran av, og værmeldinga lovde null regn før godt utpå ettermiddagen/kvelden.
Så etter at jeg hadde hjulpet søstersen med å stulle litt i hagen og fått pakka bort sommertingene, heiv jeg meg rundt og starta på prosjektet “tett silen” for ørtende (og forhåpentligvis) siste gang.
Jeg fant frem alt jeg trengte av utstyr, klipte til glassfiber-remsene og blanda polyester’n ferdig med herder… men ka svarten trur dåkker skjedde??? Jadda…det begynte å regne med det samme jeg gikk opp i gardintrappa!!
Så jeg fikk klaska opp remsa over plateskøtene så den satt fast, og så var det bare å få presenningen ned igjen over både meg og trappa. (nei æ står ikkje der på bildet…måtte jo bare knipse litt for å illustrere)
Tro meg det var ikke den ideelle stillinga å stå der og jobbe i. Har vel aldri i mitt syndige liv trekt inn magen og rævva så mye som da, for å ikke klistre meg sjøl fast i polyesterblandinga mens jeg jobba.
Men nå er i alle fall eine sida tatt…så får vi krysse fingre og tær for at jeg får tatt den andre om ikke så alt for lenge.
I natt har jeg hatt ei snodig natt, med mye avbrutt søvn. Og da jeg endelig fant ut at den nye dagen hadde blitt gammel nok, sto jeg opp, laga meg kaffe termokoppen og tusla meg en mårratur. Opp til et gammelt, forlatt og falleferdig hus som ligger i nabolaget til søstersen. Der satte jeg meg ned for å se på at dagslyset skulle vinne over mørket. Jeg fikk sånn ei utrulig ro i sjela der… perfekt sted for å tenke mårratanker.
Ok folkens, jeg har fått så utrulig mange tilbakemeldinger, spørsmål og gode forslag etter innlegget mitt om huset jeg og søsknene mine har arva etter morsan, at nå føler jeg at jeg må skrive litt mer utdypende om hele situasjonen der.
Dette er da som jeg nevnte i det innlegget HER et hus fra slutten av 1960-tallet, og mora mi bodde der til hun ble for dårlig og havna på sykehjem for sånn ca.7 år siden. Frem til da var huset fullstendig beboelig, om enn ikke nytt og fancy. Morsan var veldig flink med både hus og hage, men de siste årene tok dessverre alderen henne og først svant kropp og til dels bevegelse hen, deretter hodet. Hun døde for 5 år siden, og det er etter det at huset har falt mer eller mindre i staver hist og her, fordi det aldri ble gjort noen større reparasjoner der i hennes tid..og vi søsken har ikke hatt mulighet til å ta tak i problemene. Men huset er nedbetalt og det er da arven hennes til oss.
Jeg har faktisk forsøkt å bo der før..for rundt 6 år siden, og da holdt jeg i ca. 7 måneder før jeg måtte gi opp. Da gikk det rimelig greit fordi jeg hadde en jobb på Ibestad sykehjem. Nå veit dere jo litt om hvorfor jeg ikke kommer til å ta noen ny jobb..jeg makter ikke det evige regnestykket til NAV – så la oss bare la det ligge..ok?
Pr i dag er huset som sagt beboelig om man ikke er kravstor. Lekkasjen i kjøkkenet er fullt mulig å fikse, bare man har økonomi til å kjøpe det som trengs. Dessverre er det muggsopp der også – i kjelleren. Og det er et resultat av at det har vært fukt og lite varme over mange år. Det er store råteskader i spesielt gulvene nede i kjelleren, og hvor langt tilbake disse tingene har startet, et umulig å si, men sjansen er veldig stor for at det startet allerede da mamsen bodde der. Som jeg svarte på en kommentar som kom etter første innlegget, så lei mora mi inga nød. Hun hadde det trygdt og godt, varmt og koselig, og hadde tingene sine på stell. Hva som foregår bak vegger og under gulv kan man jo ikke vite uten å være synsk, og vi oppdaga ikke disse tingene sjøl før for ca 2,5 år siden.
I tillegg er det mye som skulle vært gjort der borte, både inne og ute. Taket er ok, og doen er nå en ting, men ellers er alt av dører og vinduer i temmelig elendig forfatning og burde vært bytta ut for mange, mange år siden. Likeså takrennene. Samt at trappa opp til inngangsdøra oppe er både skeiv og skakk og på tur til å råtne opp. Og nede i kjelleren der soppen har begynt å yppe, burde gulvene og kanskje veggene også bli revet opp og lagt nytt..
Men – med det sagt, så har brorsan skaffa et par brukte vinduer vi kan bytte ut det store stuevinduet med, samt en annen do vi kan bruke. Men så var det å få tak i det som trengs for å montere alle disse tingene da. Jeg er nok handy som fy sjøl, så doen bør jeg klare å få til å sette på plass. Men å bytte det store vinduet? Eller rive og legge nytt gulv?? Nææh!! og Nope!! I alle fall når det gjelder vinduer. Der må nok brorsan til pers, og da det tar temmelig lang tid for han å reise bortover til øya, må det planlegges godt – samt at det bør mest sannsynlig være en form for stilas på utsiden fordi det er sabla høyt opp til vinduet..eller? Og DET koster..
Så nei, helt håpløst er det ikke, og det er som sagt fullt mulig å bo der pr i dag uten do og kjøkkenvask.
Som jeg starta med å si her i dag, er at jeg har fått mange gode forslag..
Et av de går på dette med å selge. Det kan vi ikke!! Eller vi KAN, men det vil ikke gagne noen av oss..så å selge er ikke aktuelt, fordi sjøl om det er ei rønne pr i dag, så er det likevel vår rønne og det eneste vi har etter mora vår.
Flere forslag går ut på at jeg flytter dit – og det er absolutt inga problem for noen av oss søsken om en av oss velger å bosette seg der. Det har vi som sagt prøvd før. Og da velger vi å løse det sånn at den som bor der, betaler strøm og kommunale avgifter og fritar de andre for de økonomiske utgiftene. Sånn vil VI ha det. Vi var jo tvunget til å stenge strømmen der i over et år, men nå når den er satt på igjen, deles alt på 3 – frem til en av oss eventuelt velger å flytte dit.
Så hvorfor ikke flytte hjem, da?
Vel – jeg har ikke sagt at jeg IKKE blir å havne der. Men det sitter langt inne. For – og dette er et ekstremt vanskelig tema å ta opp – jeg sliter dessverre veldig i perioder med flashback fra livet mitt på øya. Og det er ikke BARE relatert til huset etter mora mi. Det huset var det tredje og siste stedet vi bodde på øya, og hele kommunen gir meg dessverre en følelse av sorg.. Som jeg nevnte tidligere har jeg da prøvd å bo der før, så jeg veit at det er fullt mulig. Det er ca 1 km til nærmeste nabo, men siden jeg er temmelig introvert plager ikke tanken på aleneheta meg. Det som plager meg er når jeg begynner å føle meg ensom og alle de negative minnene dukker opp. For det gjør de. Sist hadde jeg jo en jobb til å okkupere tankene mine med. Og katter. Men til slutt, fordi huset er så og si fritt for isolasjon og vinduene er AS Gjennomtrekk, endte det opp med at den siste måneden jeg bodde der (desember/januar) måtte bo og leve kun i stua mens jeg sprengfyrte i ovnen. Hadde null sjanse til å holde huset oppvarma på strøm uten å betale halve trygda for det.
Så atter en gang, hvorfor ikke flytte hjem? Veit ikke.. det er faktisk mulig at det er dit jeg er på vei nå…eller kanskje ikke. Jeg må bare gå noen runder med meg sjøl om hvor vidt jeg takler ensomheta og sorgen når den dukker opp, uten å ha noe å ta meg til. Ei foreslo å jage de negative tingene vekk med litt oppussing. Men igjen, det var jo den økonomien da. For sjøl om jeg bor der, har jeg enda gjelda jeg vil prioriter å bli kvitt. Og til slutt må jeg ikke minst finne ut om jeg takler det når psyken min begynner å kødde og jeg trenger å ligge og daffe langs landeveien, og at jeg faktisk kan fortsette å bruke kjøringa til medisin..med tanke på at det vi ta meg nesten en time bare å komme meg vekk fra øya – med ferge enda lenger.
Så – summa summarium – muligheta for å flytte hjem er der. Og om du nå har flere gode tanka og råd, må jeg som i et tidligere innlegg be deg om å tenke over om rådene du gir er basert på hva som vil være best for deg og den mennesketypen du er om du var i denne situasjonen – eller om du gir meg råd ut i fra hvem jeg er og hva jeg trenger 😉
Da var det tid for et lite øyeblikksinnlegg igjen. For akkurat nå sitter jeg i bilen sammen med søsteren og venter på at eldste tantepia skal få gjort unna et ærend.
Deretter er det meininga å dra en tur til Flisa, og så tar vi dagen som den kommer.
Jeg er liiitt tankefull i dag… men både happy og optimistisk.. og tenker øyeblikkstanker om at livet er godt, tross alt ❤️
God mårra og god torsdag.. wow, dagene bare rett og slett flyr, jo. I mårra er det ei uke alt siden jeg kom til hit til søstersen. Det har jo skjedd en del da, det veit dere jo.. men oppdatering på de tingene kommer i andre innlegg. Nå er jeg bare innom for å ønske akkurat DEG en flottersfin dag 🥰
Har vært å tusla litt rundt om kring på gården her for å strekke litt på beina og studere de fine traktorene..
