..yeppz, da er det mandag og vinneren av giveaway’en min er trukket..
Det var ikke så veldig mange som hadde meldt sin interesse, da…men mange nok til at jeg kunne lage meg et “trekke-lapp” system….
..og tro meg, jeg syns det var kjempespennende da jeg kneip att øyan og rota med fingran oppi bollen for å trekke en lapp……….ooog………
VINNEREN ER
😊
😊
😊
😊
😊
😊
😊
😊
😊
😊
WOHOOOO & GRATULERER SÅÅÅ MYKKJE ❤️
Dette er ei dame som ikke hører til blant bloggvennene mine, men som jeg har hatt på vennelista mi i gudane veit hvor mange år, fra så langt tilbake da jeg var aktiv i PSP-verden…men enda ikke fått vært nordaførr og møtt. (helt enkelt forklart, PSP er et program for å lage digital kunst..)
Så Konstanse, gratulerer igjen..pakken kommer i posten når jeg har fått adressen din. 😊
…la oss få det avklart, først som sist..det er IKKE jeg som har vært i kamp..hverken for fedrelandet eller andre ting..(i alle fall ikkje denna gangen 😉😂)
Nei saken er at jeg plutselig kom på at jeg ikke har fortalt om en av de få gangene jeg surra meg ut en tur..heeeilt aleina..mens jeg enda var nede hos søstersen. (ho valgte å bli hjemme og vaske huset..æ meine, ka e DEEEET fornåkka? hehe 🙈)
Altså..jeg starta ferden mot Flisa, og da jeg nærma meg, fant jeg ut at jeg skulle kurse meg mot ei severdighet borti der, som jeg har vært litt nysgjerrig på..Trangen..yeppz, det var alt jeg fikk av info. Det var ei god mil å kjøre fra der jeg tok av fra hovedveien til jeg var fremme, og da dukka det opp et tilleggsskilt.. Dreyerstøtten..
Nå ble jeg ekstra nysgjerrig…og jeg har jo svæært lite peiling, men det viste seg at det er minnesmerker over slaget ved Trangen i 1808.
Det er da grovt fortalt et forsøk av Norge – som da var en del av Danmark – på å forsvare grensen mot Sverige, langs leden over 12-milsskogen..
Jeg er fremdeles IKKE noe for å skrive en masse fakta i bloggen min, så legger liksågodt med en link med mere info til de som vil ha det.
Men å knipse bilder og drikke kaffe (og spise) i naturskjønne omgivelser, ja DET liker jeg..så her er en liten bildekavalkade.
Jeg parkerte kjærra ved det info-skiltet du så over her..
..og så traska jeg en liten bit bort til et svært brøtt av en bauta/søyle som var satt opp der.
Deretter valsa jeg litt rundt og fikk bl.a øye på en gapahuk i det fjerne.
Så oppdaga jeg en tursti..wohoooo..den måtte utforskes..
..meeeeeen..latmakken tok mæ da æ kom til detta skiltet..
..og valgte heller å rusle bort til gapahuken og inspisere den litt mer.
Det var utrulig flott der, da…selv om det var skog over det hele. Og etter å ha virra rundt som ei verpesjuk høns ei god stund for å få med meg mest mulig, traska jeg meg tilbake til start. Og like ved den store bautaen sto det et sånt rasteplass-bord med to benker, hvor jeg parkerte bakenden min etter å ha henta litt ting & tang i bilen først.
Da kaffen var kokt, var idéen å steke skiva mi på stekepanne over svaaak varme, mens kaffen ble trekt.. Men nysgjerrig – og utålmodig som jeg kan være av og til, fant jeg ut at jeg skulle rase bort å sjekke en mystefistisk stein jeg plutselig hadde fått øye på mens jeg venta..
Og deeeet var denne..
..da fant jeg den også..og jeg som trodde Dreyerstøtten var den store kolossen som sto oppe ved matbordet mitt…uuups..apropos matbordet, ja..hehe..hadde totalt glemt av hele brødskiva mi, jeg..og kom på den da det begynte å bre seg ei sånn merksnodig svilukt i skauen 🙈 Gjett om det var ei som var kjapp om å komme seg opp igjen 😂
Og skiva..joda, svartsvidd som bærre det, gikk den ned på høykant… Perfekt 😉❤️
Forresten…har du fått med deg giveawayen min? Hvis ikke, kan du se hva det dreier seg om HER 😊
Tenke seg til….dette er mitt innlegg nummer 1000 siden jeg begynte å blogge. Ikke all verden, hvis man ser det i den store sammenhengen…men for meg er det en milepæl…og milepæler bør feires 😉
Derfor tenkte jeg å gi bort en liten, tur-relatert pakketingetang til en av dere som leser dette innlegget.
..egentlig skulle dette innlegget komme ut i går..meeeeeen, da jeg dro fra det stedet jeg hadde overnatta på (litt mer om det lenger ned), forsvant dagen fortere enn svisj.. Det var et nydelig vær, så jeg bare kjørte og kosa meg. Endte opp med å ta en omvei via et sted jeg bestandig har hatt lyst til å se – Beiarn kommune, og ikke minst Beiarfjellet..(dit skal æ definitivt tilbake) før jeg til slutt bestemte meg for å faktisk kjøre helt hjem…noe jeg faktisk klarte å fullføre uten å havne på vidvanke igjen. Vél over dammen var jeg først en snartur innom brorsan og avleverte en forsinka bursdagspakketingetang..og ble sendt hjem med litt plukkfisk, som skal bli dagens middag – da jeg faktisk var for sliten til å spise den i går kveld, hehe 😂
Men grovt om de par siste dagene. Sist dere hørte fra meg, var jeg vel akkurat starta på Villmarksveien. (det innlegget ser du HER) Jeg skal innrømme at jeg har kjørt den så mange ganger nå, at det går nesten på autopilot. Men jeg liker å kjøre der, både fordi det er ei vakker strekning, men også fordi jeg slipper unna motorveien og masse biler som, som gjør at jeg ikke får nyte turen.
Så jeg tøfla avsted i mitt eget tempo, og kom meg faktisk ikke bare opp på Saltfjellet, men fikk passert polarsirkelen..og kommet meg ned fjellet på andre sida…en tur som normalt sett tar ca 3,5 time – brukte jeg absolutt hele dagen på, hehe 😁
Men under veis fikk jeg i alle fall med meg verdens søøøøteste lille mølle-hus..bare se 😍
Som sagt kom jeg meg godt og vél ned av Saltfjellet…å når jeg så begynte å leite etter et sted og parkere for natta, fant jeg jaggu det nesten perfekte stedet i verden..og det var altså der jeg sov over natt til i går. Det som var et stort minus, var at det ligger så nært E6 at jeg hørte duringa fra trafikken som for forbi, men ellers har den alt!! Et nydelig, lite vann
..ei flott bålgrue ved vannkanten..
..og skulle du sett på makan, et rasteplass-bord…
Og ikke minst flotte trær som passa perfekt for å ta årets første hengekøye-overnatting i 😍
Og med været som skikkelig spilte på lag…treng æ si meir enn at detta var den beste velkomsten til nord-Norge æ kunne fått ❤️
Det var ca 100-150 meter å gå fra der jeg parkerte bilen, og etter noen runder att og frem for å hente utstyr og sette opp campen, fyrte jeg i gang bålet og rigga meg til for å innta litt varm kveldsmat.
Jeg hadde heilt “glemt” at jeg var kommet meg hjem til nord..noe jeg ble ganske så klar over da det ikke ble mørkt, hehe 😂 Men gjett om jeg storkosa meg med å henge der å dingle mellom trærne, og nyte den ubeskrivelige og magiske natta som smøyg seg rundt meg.
Dagen etter – altså i går – våkna jeg til litt mer overskya himmel…og vind! Oh du hellige bilhjul, for en lykke å ligge god og varm inni soveposen, mens jeg ble vugga att og frem av en tildels hyperaktiv østavind. Seriøst, æ hadde IKKJE lyst til å stå opp…meeen, til slutt ble trangen til mårrakaffen for stor (og så hørte æ den store udedassen kalle), så da var det bare å starte dagen.
Det var som sagt ganske vindfullt der, så noe bål ble ikke aktuelt…men jeg surra meg godt inn i fjellduken min, og lagde meg en god frokost før jeg pakka sammen og forlot den nesten perfekte perla mi..
I skrivende stund sitter jeg hjemme i leiligheta mi, og koser meg med (selvfølgelig) mårrakaffen min. Det har vært en ubeskrivelig og nydelig tur meg sinnsykt mye inntrykk..og det blir å komme flere innlegg fremover som viser dere mer av det jeg har sett og opplevd..for jeg tenker at såkalte severdigheter forsvinner jo ikke, så de gjør det ikke noe om jeg forteller om sånn innimellom alt mulig annet rart 😁
Når man (nesten) bestandig våkner så tidlig at man får som oppgave å vekke fuglan, kan man liksågodt bruke litt av tida til noe fornuftig..som å dele et annet, lite glad-øyeblikk fra i går.
Jeg starta da altså dagen i nærheten av Røros, og fikk staka ut den alternative ruta mi hjem. Glad og lykkelig putra jeg meg avgårde i sneglefart (deilig når man er aleina på veien) mens jeg tralla og sang…okeeeeey…gaula & vrælte bærre værre for mæ sjøl, allerede totalt opogira på koffein klokka 7 om mårran.. 🙈
Men så begynte tydeligvis den uforskammet mengden med koffein å gjøre sitt for at hjernen begynte å fungere litt…og plutselig slo det meg: Hey, æ e jo nært Røros…der bor jo mammaen til Glomma.Og æ dit! Det vil si, først måtte jeg google litt for å finne navnet på madammen (som jeg aldri husker)…og det viste seg at den innsjøen – Aursunden lå langs ruta jeg allerede hadde staka ut, så det ble liksom bare et lite “knipse-bilder-og-supe-ekstra-med-frisk-luft” stopp.
Men vakkert?? Oooooh jah 😍
Aursunden sett fra ei side..
..litt av området rundt..
..og Aursunden sett fra en annen kant 😊
Og sånn på tampen legger jeg med et noen få bilder fra her jeg er akkurat nå i skrivende stund..hjemme i nord-Norge, et eller annet sted langs Villmarksveien ❤️
I går kveld..bålkos..
..med utsikt mot en nydelig (neeesten) fullmåne som gjorde seg til over Børgefjell 😍
Og i dag, et fantastisk vær med sol og knallblå himmel allerede før kl 6..så da ble det å tørke klær.. 😁
..og så rigga jeg meg til med godstolen utenfor hybelen…for å innta litt kaffe, frokost og litt mer kaffe..og bare moillkose mæ med den nyyyydelige dagen.
Snakk om å være velsigna!! ❤️
Da håper æ dåkkers dag blir fantastisk og god…det er æ nemlig overbevist om at min vil bli…juppziyeppz & wohoooo 😊
Dagen i dag har vært fantastisk..med masse frisk luft og sinnsykt mange inntrykk. Det kommer til å bli et aaaaalt for langt innlegg om jeg skulle ta med alt, så jeg blir å dele med dere det som gjorde definitivt størst inntrykk.
Jeg trur ikke jeg skreiv det i går, men jeg er da endelig på tur hemmat etter nesten 6 uker på østlandet hos søstersen, med kos og masse flotte turer.
I går var jeg egentlig på tur over Dovrefjell, men jeg er nå engang meg, da..så god og mett etter den fantastiske middagen og desserten, fant jeg ut at: “Ne-hei..detta gidder jeg IKKE”…og så gjorde jeg helomvending og kjørte mot Røros-traktene hvor jeg da var i natt.
Etter en god frokost i deilig vær, surra jeg meg videre “bakveien” nordover..det vil si jeg gjorde som jeg nesten bestandig gjør, og fikk Google-maps til å leite meg ei alternativ rute uten motorveier og bomstasjoner. Og for fabelaktig rute den fant. Jeg har kjørt deler av den før, men i dag ble jeg leda opp på Langsvola…eller Nørdre Langsvola i følge kartet..
Jeg parkerte kjærra og pakka sekken med diverse ting og tang..og så hyra jeg på meg varmekjeledressen, for det var en syyykt kald vind der..og så labba jeg meg opp og litt videre innover i fjellheimen.
Etter hvert fant jeg meg en fin plass med litt ly for vinden, hvor jeg satte meg ned og kokte meg primus-kaffe og spiste et par brødskiver…
.. og etterpå ble det litt kake til ære for storebroren min som har bursdag i dag.. WUHUU & gratulerer til han i 938 meters høyde ❤️
God og mett lente jeg meg godt tilbake, lukket øynene og fokuserte på lyd og lukter..
..først…den nydelige, myke stillheta med lukten av krøkebærlyng.. Ikke den berusede lukta fra varme sommerdager, men den fascinerende rå lukta av fuktig vårlyng som nettopp har kommet seg fri fra vintersneen. Så.. lyden av vindsus blant lykkelige gresstuster som har stukket seg frem.. Ryper som “raller”, fuglekvitter og vingeslag..knepplyder fra ukjente insekt.. Rett og slett LIVET ❤️
..for sannheten er at sida det forrige innlegget mitt, der jeg manna meg opp og ba så pent om hjelp til å overleve – har jeg blitt totalt blåst av banen over hvor utrulig mange snille, gode og hjelpsomme folk som befinner seg der ute i den store, vide verden.
Håpet mitt var å få inn såpass at jeg kan klare å brødfø meg selv på et vis den neste måneden..og det gikk over all forventning. Ikke nok med at jeg nå har mat på bordet, men jeg kan faktisk kjøpe en og annen ting som jeg ELSKER – men aldri tar meg råd til å kjøpe, da jeg kun handler det billigste jeg kommer over – uansett om jeg synes det er spesielt godt eller ikke. Det eneste jeg er litt kresen på, er kaffen, men heller ikke der slår jeg på stortromma.
Og én av de tingene jeg har kosta på meg til pinse, er snurring…
…og et par bokser av favorittdrikken min.
Reine festmiddagen, da jeg kokte meg suppe til dessert – av medbrakt rabarbra fra søstersen.
Oh lykke 😍❤️
I tillegg er det faktisk rom for å få litt mer diesel til samegutten min, så vi slipper å sitte “værfast” hjemme å være deppa og surken i 3 uker.
Så selv om et enkelt TAKK virker så lite, får æ prøve mæ på å si tusen ganger tusen millioner takk til alle dåkker som har vært med på å hjelpe mæ over denna kneika…dåkker er meir enn gull verdt.
Og så slenger jeg med et par tre glimt fra Dovrefjell og den flotte elva Svone, hvor middagen ble inntatt 😊
..i dag blir det et innlegg som jeg faktisk ikke vet om jeg burde skrive..men har resonnert meg frem til at jeg eier tydeligvis ikke skamvett, og har absolutt ingen ting å tape..så jeg slenger det ut – og så får jeg heller angre meg senere.
Jeg føler meg faktisk både oppgitt og en smule trist akkurat nå, og ikke reint lite dum..som en anna forbaska klovn, så Snapchat-bildet under passer temmelig bra.
Og dessuten – i de årene jeg nå har levd det livet jeg gjør, har jeg ofte fått “kjeft” av folk rundt meg, for at jeg ikke er flink nok til å be om hjelp når jeg har tryna, og ting har gått stokk over stein (eller no sånt) ..med typiske kommentarer som: “Herregud Helene, koffer SI du aldri nåkka?” og “Du veit jo du kan be om hjelp”..
Vel – med sjanse for at jeg blir utestengt fra bloggen pga tigging, ber jeg nå om hjelp..
De som kjenner meg privat, og de av dere som har fulgt meg på bloggen, vet at nettopp på grunn av det livet jeg har, har jeg en evig kamp for tilværelsen..og siden jeg har uføretrygda mi, får jeg null hjelp på NAV..det har jeg prøvd før..
Nå er det dessverre synd å si det, men denna gangen/måneden er ting blitt helt for grønnjæklig (for å si det mildt)
Jeg har betalt alt av faste regninger, som husleie, strøm, forsikring, telefon..og lagt unna penger til drivstoff så jeg kommer meg hjem, men that’s it!! På grunn av ei “uforutsett” utgift (kom på at jeg måtte ha påfyll av både medisiner og vitaminer) og et mye større trekk fra kontoen min på bilforsikringa (da jeg måtte øke kjørelengden) har jeg nå den nette sum av 198 kroner som skal rekke til mat frem til ny utbetaling ca. 20.juni..yeppz, du leste riktig…juni..
Jeg er nå alltids småspist, men hallo!! Og jeg jårrer ikkje bort pengene heller..ikke røyker eller snuser jeg, og er pr i dag temmelig tørrlagt fra alkoholproblemene jeg skreiv om i fjor..har faktisk ikke rørt en dråpe på 3 måneder.
Så ja..jeg eksponerer meg selv totalt nå, og legger meg ydmykt langflat – og ber rett og slett om hjelp til mat og drikke..og hver en 10’er jeg får, er gull verdt ❤️
Har prøvd meg på spleis før, da jeg trengte oljeskift til bilen. Oljeskiftet fikk jeg i boks, men fikk også tilbakemelding om at mange foretrekker Vips i stedet for PayPal som jeg brukte da..så denna gangen starter jeg rett og slett med å dele telefonnummeret og kontonummeret mitt…og er så godtroende at jeg tror (i alle fall håper) på at ingen vil misbruke telefonnummeret til “morsomheter”..
99389969
47300565251
Og ser dere ikke mer til meg her inne, er jeg blitt sparka ut av hele bloggsamfunnet 🙈
…du godeste…da var jaggu 17.mai også unnagjort..og selv om det ikke skjedde allverden i disse koronatider, storkosa jeg meg sammen med søstersen, kjæresten hennes, minien og mora hans.
Først på dagen baka søstersen og minien ei kjempeflott (og veeeeldig god) bløtkake..
..mens jeg fant ut at vi skulle ha 17.mai-kafé, så jeg heiv meg rundt og laga litt “i-full-fart” dekorasjoner.
Deretter kjørte vi en liten soverunde med knøttet (sorry, minien) i håp om å få se litt liv og røre. Meeen nei..folk holdt seg tydeligvis inne i regnet, så vi laga vårt eget show i bilen vi, mens vi vifta med flagg og hoia til tonene fra mer eller mindre passende sanger på YouTube.
Utpå dagen skulle det være kolonnekjøring med gamle biler, som skulle passere bare noen få, hundre meter fra søstersen..så vi hyra på oss alle mann & kvinner, og møtte opp med vaiende flagg og stemmevolumet på full styrke.
Så var det tilbake til “caféen, og masse kos..
Dessverre ble det totalt avglemt fra min side å ta bilder når jeg først stupte i matfatet og henga meg til fråtsing på høyt nivå..men jeg sneik meg til å” stjele” et “We Are Family” -bilde som svigerbrorsan knipsa 😉
Så var det bare å bruke resten av dagen til å vralte rundt værre enn ei forspist gås….HURRAAAA!!! 🇧🇻
At det går ekstremt opp og ned med denna bloggen min, trur jeg de fleste har fått med seg nå..og jeg ville ljuge fælt om jeg påsto at det ville endre seg.. Så jeg trur vi får bli enige om at blogginga er som været i nord-Norge…stabilt ustabilt 😉
Men nå er jeg da inne i en god stim..og hiver ut et lite innlegg med noen få glimt i fra gårsdagen, som ble tilbrakt sammen med søstersen og minien et sted ved elva Flisa i eine nabokommunen her. Og med lite mener jeg bittelite..for gluphauet meg, fikk det for meg at jeg skulle slette en maaasse bilder på telefonen, for å frigjøre litt plass…og yeppz..man trenger ikke være geni for å skjønne at selvfølgelig ble jeg litt for ivrig i tjenesten, og endte opp med å slette en masse bilder som jeg EGENTLIG skulle ta vare på. Og når jeg først skal gjøre noe, så skal det jo gjøres så hellsprettens skikkelig også, da…så jeg sletta liksågodt inne på “skyen” (lagringsplassen) på nettet også..og dermed får jeg de absolutt IKKE tilbake 🙈Jaddah! 😂
En nydelig gapahuk som vi søkte tilflukt i, fordi det regna litt..
Og sjøl om alt var søkke vått, klarte jeg jaggu å få igang et bål så vi fikk oss litt å spise & drikke.. (i alle fall nesten, for jeg måtte krype til korset og ta siste rest av oppkok av kaffen på primusen😁)
Og så fikk jeg berga unna noen få bilder av elva og det nydelige fossefallet som var der 😊
