GLARHÅLKE & RYGGHAILL

Dagen i dag, altså… veit ikke helt hva jeg skal tenke. Jeg kjørt jo videre nordover etter frokosten i dag, og har egentlig hatt en fin dag. Kjørt på svenske veier og hørt på Abba. Har til og med stoppa for å lage meg en skikkelig lunsj, så joda – livet har vært godt i dag.

Men så er det nå engang sånn at ting skjer. Jeg var max uheldig da jeg skulle gå ut av camper’n etter lunsjen, for da jeg tråkka ned på trappestigen min, var det tydeligvis glarhålka akkurat der jeg hadde satt den – og svusj, der seila den vekk under foten min. Heldigvis har jeg god balanse og klarte å hoppe av den og ta meg inn så jeg ikke datt. Men fysj for et rygghaill jeg har akkurat nå. Pluss at foten som var på trappa da den seila, har fått seg en solid muskelstrekk i låret. Og ikke for å syte, men selvfølgelig var det høyrefoten så jeg merka det godt da jeg kjørte videre. Så nå får den hvile litt før jeg skal prøve å lage meg litt middag.

Deretter blir jeg nok å innta horisontalen i senga. Ser for meg at både rygg og lår hviler best da.

Ha en trivelig ettermiddag da, folkens ❤️

MÅRRATANKER I FRISK LUFT

I dag fant jeg ut at jeg skulle ta med meg mårrakaffen og traske meg en liten tur før frokost.

Jeg har stått på en veldig ok plass i natt, hvor jeg har naturen rett utenfor døra og bilene høres men er ikke til sjenanse. Det var -8 ute i går kveld og så vakkert at jeg bare måtte ut og forevige nymånen..fikk jammen med meg ei stjerne også.

Men det var i går. I dag var det litt mildere men enda kuldegrader, så det reiv godt i nesa. Men du verden så deilig å spasere inn over en brøyta skogsvei og bare la tankene fly i den friske lufta. Tanker om alt og ingenting. Og så ble jeg belønna med en fantastisk morgenhimmel når jeg begynte å nærme meg hjemme igjen.

Nå er det snart frokost her. Jeg har innsett at jeg skal bare kutte ut den mat-journalen min nå, for jeg har oppdaga at den er totalt misvisende. Den siste uka fra trygda kom har jeg spist greit og fått i meg både frukt, bær og ekstra proteiner fordi jeg har hatt mulighet til å kjøpe det. Både fordi jeg fikk drahjelp til å kjøpe bær, men også fordi jeg veit jo at den første uka tar jeg meg råd til å kjøpe litt ekstra. Så egentlig var det fra nå jeg skulle starta prosjektet, men det blir ikke aktuelt. Får være måte på hvor mye jeg skal trø den kjedelige hverdagen min ned over ørene på dere, hehe.

Men som ei avslutning legger jeg ved verdiene for i går..og har tatt med bilkjøringa som treningsøkt.. yeppz, langt under på det meste.

Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️

Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER

FEIT? HVEM SIN FEIL ER DET..?

Jeg har jo nevnt tidligere at jeg blir å poste noen innlegg som omhandler tida mi før bloggen..og i dag blir det et lite kombinert innlegg av fortid og nåtid..

De som kjenner meg veit at jeg har ekstremt spesielle og sterke meninger om veldig mye. Og gudane skal vite at jeg har vært i mange “sammenstøt” med folk opp gjennom årene nettopp fordi jeg nekter å føye meg inn i hva som er godtatt å mene. I seinere år har jeg jenka meg veldig mye når det kommer til å slå meg på brystet og hyle opp om hva jeg tenker. Men jeg endra synspunkter? Nei!! Selvfølgelig er det mye som jeg har begynt å se annerledes på etter hvert som alderen har gitt meg visdom, men de grunnleggende meningene mine om alt fra overvekt og innvandring til eldreomsorg og virus står jeg like steilt på den dag i dag. Disse tingene kan selvfølgelig ikke sammenlignes, og for ikke å lage alt for mye bakoversveis på folk nå skal jeg nøye meg med noen refleksjoner om dette med overvekt.. eller retter sagt å være feit. Hvem sin feil er det egentlig at noen blir det?

Bildet er lånt fra nettet.

Det som trigga meg til å skrive dette innlegget var at jeg leste nemlig et innlegg hos medblogger Bunny for et par dager siden om bl.a temaet å føle seg “spedalsk”. Det innlegget ser du HER.

Min fortid som feit er ikke noe jeg skammer meg over – nå. Men gjett om jeg var flau før over hvordan jeg så ut, og derfor finnes det ekstremt få bilder av meg fra tidligere år. I alle fall, alle som kjenner meg veit at jeg har vært skikkelig feit..rett og slett sykelig overvektig. Og tro meg jeg følte ofte at jeg ble behandla som en spedalsk. Vekta har gått utrolig mye opp og ned, og i barneskolen og i tenårene opplevde jeg mange av de tingene som så mange andre også dessverre har opplevd. Mobbet og ledd av fordi man var så mye større enn alle de andre, bli valgt sist på grupper i skolesammenheng og ofte vært vitne til at jevnaldrende hadde et helt annet og kult liv der man ikke var inkludert om ikke en forelder tvang dem til å vie meg oppmerksomhet. Som regel ble jeg bare trist av det, fordi jeg hadde knekt koden og skjønte at jeg var egentlig ikke ønska. Ungdomstida var absolutt ikke ei forbedring. Aldri bli bedt opp til dans om det ikke var en som var blitt så full at han sikkert trudde han så dobbelt.. men derimot har jeg fått beskjed om å få den feite ræva mi av dansegulvet når man dansa med ei venninne. Aldri bli sett på som et kjæreste-emne eller bli bedt på date, men totalt brukanes til å prøve seg på om noen var så full at de ikke fikk sjansen andre steder. Blitt ledd av og ropt hatske ord etter. Ja jeg har opplevd å bokstavelig talt bli spytta etter med følgende kommentar: “Fy faen så stygg du er!” Og nei, det ble definitivt ikke bedre i voksen alder. Jeg har opplevd at folk rett og slett ikke har takla å ta i meg for å hjelpe meg å farge håret. Kanskje fedme er smittsomt?🤔 For ikke å snakke om offentlige kontorer – DER ble jeg sett på som en spedalsk der. Har til og med opplevd at mennesket bak skranken henvendte seg til en kollega og fikk henne til å overta, fordi han (som jeg overhørte han sa) ikke orket å snakke med en “sånn person”.

Men er jeg bitter?? Nei ☺️

Så til de sterke meningene mine om fedme, da. Jeg har hele mitt liv ment – og mener det hundre prosent enda at det er ens egen feil om man blir feit. Og jeg mener også at det er i HOVEDSAK tre grunner for at man blir feit. Feil ernæring, under eller overspising og for lite fysisk aktivitet. Dere kan få krangle med meg til krampa tar både meg og dere, men jeg har enda til gode å treffe en feit person som har et vel balansert kosthold og som er i så mye aktivitet at kaloriinntaket ikke overskrider kaloriforbruket.

En annen ting er medisiner. Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg har hørt at det er på grunn av medisiner at folk er blitt feite. Nå snakker jeg IKKE om de som legger på seg noen få kilo fordi kroppen trekker vann. Nei jeg snakker om de som gjør som JEG gjorde da jeg la på meg 20 kilo på et par, tre måneder. Jeg merket ikke at medisinen gjorde noe med sultfølelsen min og fikk kroppen til å “kreve” stadig mer. Og når jeg da overspiste potetgull og sjokolade i utgangspunktet, og så begynte å overspise vanlig mat som dobbelt så mange brødskiver og bestandig en halv porsjon ekstra med middag i tillegg. I tillegg måtte jeg jo trøstespise fordi jeg var feit og psyken min overbeviste meg om at ingen likte meg…ja det sier seg sjøl – det var min egen feil at jeg ble så vanvittig feit..sykelig overvektig..for det var jammen ingen som stappa maten i kjeften på meg.

Men syns jeg det er ok at folk mobba meg og behandla meg som en spedalsk av den grunn? Nei!!! Og sånn oppførsel fra folk kommer aldri til å være ok i mitt hode, uansett hvor mye man er skyld i de “feilene” man har.

Yeppz, det var litt om fortida mi og noen meininger fra meg 😉

 

MAT MÅ MAN HA

Med gårsdagen og all den søppelmaten det innebar friskt i minne, har jeg prøvd å være litt mer fornuftig i dag. Jeg har ikke så mye å velge mellom akkurat nå da, men til lunsj fant jeg ut at jeg skulle lage meg karri-kylling..

..i form av Real ferdigmat som man bare tilsetter vann.

Akkurat denne er fra et militært overskuddslager og tilhører den haugen med sånne poser jeg fikk tidligere i vinter.

Og så ble det en proteinpudding jeg kjøpte før jeg kryssa grensa.

Nå er jeg parkert for natta på en mye bedre plass enn i går. Det er allerede begynt å mørkne ute, så jeg tror at jeg skal bare kose meg resten av dagen.

BARE Å KOMME SEG VIDERE

I natt har jeg stått på et av de værste stedene på lang tid, for etter å ha leita temmelig lenge var dette det eneste jeg fant..ei utkjøring på størrelse med ei busslomme.

Men fin utsikt likevel.

Jeg har stått på slike steder før, men ikke så trafikkert som her. Alt svaier skikkelig hver gang en bil passerer, og det føles som jeg skal bli tatt med i dragsuget når en trailer durer forbi. Og på toppen av det hele fikk jeg masse sørpe inn gjennom døra som sto på gløtt, da en brøytebil suste forbi sida på bilen min. Så yeppz, her er det bare å komme seg videre.

Men, tross alt det har jeg sovet veldig godt i natt og kan derfor rope ut et rungende GOOOOD MÅRRAAAA til dere alle sammen.

Håper dere får en riktig flottersfin dag ❤️ og så legger jeg ved et bilde av et fly som kom nesten rett over hodet på meg da jeg kjørte i går.

Den siste TikTok’n min finner du HER

MAT-JOURNAL & SØPPELMAT

Nå har jeg ikke for vane å kalle mat for søppel…og ikke bruker jeg å kaste mat i søpla heller. Men begrepet søppelmat er vel bare rett og slett en betegnelse på all den maten man spiser som inneholder lite eller ingen næring. Og i dag har jeg virkelig fråtsa i søppelmat, da jeg først kom over en gammel doughnut med sjokolade som jeg hadde glemt at jeg kjøpte før helga. Den lå i 50% disken og så så utrulig ensom ut. Og fysen på søtt som jeg var i mårres, gikk den ned på høykant rett etter frokost. Og så var det de rosinbollene da, som jeg skreiv om i forrige innlegg. Jeg er og blir “bolleoman”, så å gi meg ikke mindre enn 3 stykker gratis og franko – det måtte gå som det gikk, og nå er alle spor etter de borte, hehe.

Ellers har jeg spist litt fornuftig også, da..

1 brødskive m/servelat og litt majones, en halv proteinbar og ei brødskive med vegisterkaker & stekt egg.

Jeg legger ut “hurtigvarianten” av kaloritellinga. Tenker at det er jo strengt tatt ikke nødvendig å føre opp kaloriene til hver enkel ting – det er jo sluttsummen som teller. Og siden jeg har fråtsa har jeg også ført opp bilkjøringa under treningsøkt. Det har vært i alle fall 5,5 time i rein kjøring, og det er en god del kalorier forbrent. Ergo er jeg fremdeles på pluss-sida av det anbefalte.

Og så var det næringsinnholdet inkludert multivitamin.

Totalt i ubalanse, men det var jeg jo veldig klar over..

Ha en flottersfin kveld videre folkens ❤️ og natti-natt etter hvert.

SVENSKE SJÅFØRER PÅ HOLKA

I dag har jeg lært noe nytt! Eller i alle fall opplevde jeg noe nytt. Jeg kursa meg jo over til Sverige da jeg hadde passert Røros, og etter noen mil i høljeregn ble det plutselig skikkelig glatt på veien. Rett og slett holkeføre.

Bildet er lånt fra nettet

Jeg vil påstå at jeg er en god sjåfør som kjører etter forholdene, og sakka av og lå bare å daffa etter veien. Lenge.. uten å bli tatt igjen av en eneste bil. Etter ei stund måtte jeg ta en liten pause, og da kom det en god del biler og passerte meg. Jeg sto i en 80-sone, men syns seriøst ikke det var SÅ stor fart på de bilene.

Da jeg var ferdig med pausen daffa jeg meg videre og møtte en del både trailere og personbiler..og det var da det virkelig slo meg. Alle kjørte i samme snile-tempo som meg.

Jeg ble rett og slett en smule sjokka, for etter alle de årene jeg har kjørt opp & ned og att & frem i Norge, har normalen vært at jeg har blitt tatt igjen og forbikjørt av norske bilister uansett vær eller vind. Til og med sist jeg kjørte sørover og var midt inni en snøstorm der jeg knapt nok kunne se veistikkene, kom det biler og dundra forbi meg. Er det å vente at det skjer stygge ulykker?

Så sjøl om jeg veit av erfaring at det finnes seriøse fartssvin i Sverige også, er jeg mektig imponert over svenskene på holkeføret i dag.

 

GRATIS PAUSEMAT

Heisann-hoppsann..er bare innom en snartur nå med et lite øyeblikksinnlegg.

Jeg var nemlig å fylte drivstoff på Alvdal, og der fikk jeg 3 gratis boller om jeg fylte for minimum 200 kroner. Null problem da tanken var halv, og dermed ble det rosinboller på Yours Truly. I tillegg har jeg jo CK-koppen, så da ble det gratis kaffe også.

Lykkelig som få kjørte jeg noen mil videre og fant meg en fin plass hvor jeg parkerte og traska meg en bit opp gjennom skauen for å nyte et gratis pause-måltid.

Men nå er jeg straks på farta igjen. Skal krysse grensa etter Røros, og får se hvor langt jeg gidder å kjøre i dag.

Ligger forresten en ny TikTok ute HER

ENDELIG!! en ny dag

Yezzzz!! Da jeg slo opp gluggene litt før 5 i mårres kjente jeg i hele skrotten at: ENDELIG! hadde en ny og ubrukt dag gjort sitt inntog. Så nå kan jeg offisielt si meg ferdig med den møkkadagen jeg hadde i går.. WOHOO!

Jeg skal ikke røre opp i alt for mye gørr igjen, men det er ingen tvil om at jeg trengte en dag der jeg rett og slett kunne tillate meg sjøl å kjenne på at jeg er faktisk ikke et supermenneske. At jeg har lov til å være sliten av konstant motgang og at det er lov å kvie seg som bare faen for det som venter rundt neste sving. Men det fine er at jeg trengte ikke mer enn dette døgnet..i alle fall ikke i denna runden. For nå er jeg full av futt & fart og pågangsmot igjen..og ikke svarten at jeg gir meg. Hvis jeg ser bort i fra at jeg har absolutt null lyst til å returnere til nord nå, så har den største bekymringa vært hvordan i søtten skal jeg få AV camper’n igjen? Vi var tross alt 7-8 stykker for å få den på..og da var det bare et tomt skall. For ikke å snakke om hvor jeg skal gjøre av den når jeg har tatt den av. Meeen..nå innser jeg at det er null problem. I værste fall låner jeg slegga hos brorsan, slår den til pinneved og setter fyr på den. Problem solved!

Ellers orka jeg ikke med hele mat-journalen i går, men logga inntaket likevel. Gidder ikke skrive opp hva jeg spiste, men legger ved verdiene under her..mest for meg sjøl siden jeg skal prøve å ha litt kontroll på inntaket ut uka. Egentlig skulle jeg ført opp bilkjøring på treningsøkt, for man forbrenner faktisk bra med kalorier pr time man kjører. Men gjør jeg det, er jeg plutselig mange hundre kalorier til i underskudd, så jeg dropper det, hehe.

Ha en flottersfin onsdag alle sammen ❤️ Take care and keep up the good spirit.

Siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.

 

EGENTLIG LITT TRIST MEN..

Heisann i kveldinga folkens. Som dere kanskje har fått med dere er jeg begynt på veien tilbake til nord – igjen! Det ble ganske langt ut på dagen før jeg fikk starta, fordi jeg brukte formiddagen til å kose meg sammen med søstersen. Å legge ut på akkurat denna turen har jeg veldig blanda følelser for.

Som jeg har sagt så mange ganger før så er jeg veldig glad i det livet jeg har. Men nå føles egentlig alt litt trist. For jeg veit hva som venter meg i nord, og jeg veit at over 8 måneder med intens jobbing for først å få hjemmet mitt ferdig, og deretter en innbitt kamp for å redde det er totalt bortkasta. Men – jeg prøver fremdeles å klamre meg til trua på at det ER ei meining med alt – sjøl om jeg akkurat nå ikke ser poenget..

Akk ja. Nå har jeg i alle fall kjørt i en god del timer og har funnet meg en rasteplass med do hvor jeg akter å stå til i mårra.

Jeg mener ikke å syte og bæse her, men jeg er temmelig sliten også akkurat nå – så jeg veit faktisk ikke om jeg kommer til å gidde å føre opp og legge ut mat-journalen i dag.

Uansett, ha en flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ og natti-natt etter hvert i tilfelle jeg ikke kommer mere innom i dag.