Riktig god formiddag alle sammen. Jeg holdt på å si tirsdag, men VEIT jo det er torsdag. Det er bare det at etter påska med alle sine helligdager så er det jaggu ikke bare-bare å få hauet til å holde seg på rett kjøl når det kommer til ukedager, og jeg hadde mandag i går, hehe.
I alle fall – jeg er nå tilbake i fjorden etter ei fantastisk påske på øya i huset etter mora mi, og er ganske klar til å gjyve laus på våren og hverdagen. Så da jeg sto opp i mårres var det å mate de firbeinte før jeg tok med meg mårrakaffen ut i den friske vårlufta. Var faktisk 9 varme her, og det er jo heilt utrulig i begynnelsen av april. Etter hvert tusla jeg meg bort til hønene med litt frokost, før jeg å åpna luka så de kunne komme ut i frisk luft de også. Deretter var det å sjekke eggproduksjonen, og tenke seg til – der var det jaggu 6 nydelige egg som lå og venta. Jeg fant ut at jeg måtte hente en liten eggkartong å ha de i – men da jeg kom tilbake lå jaggu Katla der og verpa. Jaja.. da blir det vel 7 egg som må hentes inn etterpå.
Som det står i overskrifta er det noe som er litt trist jeg vil fortelle om.. nemlig at min vakre, stolte Gåvekkogvær ikke er her lenger.
Han ble dessverre syk og mista balansen – og dermed evnen til både å vagle og å gå skikkelig.. og å være den beskytteren for flokken sin som han fra naturens side skulle vært var helt utelukket. Tvert imot virket det som om rollene var snudd, og hønene tok vare på han. Sååå uverdig for han stakkar tenker jeg. Det virket ikke som om han hadde vondt, men det mest humane var å la han få slippe å være henvist til å sitte aleine i ei krå og bli båret imellom når han falt. Så, siden jeg dessverre ikke har tusenvis av kroner å avse til en dyrlege for å kanskje kunne forlenge livet hans noen måneder, ble han for ei tid tilbake sendt til fjærkre-himmelen hvor han nå har det bra – og etter hvert vil det komme en ny hanefar hit som kan ta vare på og beskytte hønene for han.
Men utover det er det sååå mye positivt i livet mitt for tida. Dagene på øya gjorde så utrulig godt for både kropp og sjel, og jeg har en god del planer for både vår og sommer nå. Men hva, vel det kommer det nok litt om etter hvert.. tar det som det kommer, tenker jeg. Jeg stoler fremdeles ikke på at våren er her for å bli, så jeg skal absolutt ikke spinne ut av kontroll med tanke på alt som kan og bør gjøres ute i både den eine og den andre hagen. Men turer? Ja DET er det jo fullt mulig å ta nå – uten ski på beina.
Som den siste turen vi tok da vi var på øya. De fleste av dere veit naturlig nok ikke hvor det er jeg snakker om, men vi gikk i allefall fra huset og opp mot det som heter Kollan og Seljeloftan, deretter fulgte vi den gamle veien gjennom skauen og kom ut i utkanten av Klåpen før vi fulgte hovedveien tilbake. En herlig tur i flott landskap.
