DET BLIR BRA TIL SLUTT

I dag har jeg virkelig fått kjent på (og kjenner) hva det vil si når kroppen min ikke vil det jeg vil. Ryggen begynte å trøble for ei tid tilbake, faktisk like etter at jeg flytta inn i huset etter mora mi. Det er den svartens spondylolisthesis’en som herjer villmann. Den har blitt bare mer og mer trøblete, og det siste døgnet har den vært helt umulig. Jeg har gått og gått så mye som jeg har klart att og fram her, og er snart på 7000 skritt. Men til ingen nytte.

Jeg står fremdeles parkert der jeg sov i natt, men i mårra kjører jeg. Som jeg har nevnt tidligere har jeg ikke vondt når jeg sitter i førersetet, det er alt som skjer utenom som er problemet. Jeg veit veldig godt hva grunnen er, men tar det i et seinere innlegg. Må tenke litt først..

Men seriøst, det blir bra til slutt. Det bare visste jeg da jeg tidligere i dag fant disse to rett borti veien her.

 

8 kommentarer

Siste innlegg