Som nevnt i tidligere innlegg, har jeg fått med meg en del severdigheter den siste uka..noen mer..øøøøh..mindre verdig å se? enn andre.. Og med det mener jeg IKKE at det er bare tull, skjønner du..men at det rett og slett er veldig lite å ta bilder av, så det blir veldig korte innlegg..
Som her..rett ved E6, på nordenden av Storbjørnvatnet, som ligger i Bjørnådalen i Vefsn kommune i Nordland.
Det er et minnesmerke over de to nordmennene som falt under de siste kampene som sto der, den 10.mai 1940, før Vefsndistriktet ble helt okkupert av tyskerne.
Stort mer enn dette er det ikke noe vits i å skrive.. (etter mitt hode, da) ..men nå vet dere i alle fall om det, dersom dere liker sånt, og ikke var klar over at det eksisterer 😉
10 kommentarer
noen ganger kan dette også være nok :=)
Joda, det sier nå det viktigste i alle fall 😊
Jeg er jo generelt overs interessert i historie fra 2.verdenskrig – så – tusen takk 🙂
Så flott da, at du fikk noe bra ut av innlegget mitt 😊😊
Så kjempeinteressante bilder, og mye historie der ja. Jeg er interessert i å høre om 2.verdenskrig.
Ønsker deg en kjempefin tirsdagskveld ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Så bra at du synes det, da😊 Veit det skal ligge i alle fall ett innlegg til om sånt under “severdigheter” på bloggen. Mener det heter “Krigsminnene på Evenestangen”.
En riktig fin dag videre til deg og pusekattene ❤️ Klemz
Kampene ved Storbjørnvatnet
Den 9. mai hadde norske soldater fra IR 14 1. Bataljon og britiske soldater gått i stilling ved Storbjørnvannet sør for Mosjøen. Styrkene bestod av 5. uavhengige kompani med oberst Gubbins som leder sammen og to norske bataljoner. Området var godt egnet til forsvar da fjellene beskyttet flankene.
Deler av Sundlobataljonen og forsvarere fra Svenningdal og Trofors var på retrett, etter de siste styrkene hadde passert sprengte soldatene fjellmasser for å blokkere veien.
Om kvelden 9. mai var det et møte mellom Sundlo, Gubbins og de andre offiserene. De diskuterte kampplan og bestemte av det overordnede målet var å stoppe bergjegerens framrykk ved Storbjørnvannet. Planen var att britiske styrker skulle sikre nordmennenes venstreflanke ved nordenden av Storbjørnvannet, samt sikre høyreflanken mot Vefsna og besette området på østsiden mot Kvalfors jernbanebru. Nordmennene besatte mitraljøsestillinger ved nordenden og vestsiden av Storbjørnvannet for å dekke høyreflanken. Nå var stillingene klar og forberedt på bergjegerne som var på tur mot Mosjøen.
Ordrene til soldatene var at de ikke skulle skyte på fortroppene til tyskerne, men la dem passere igjennom veisperringene som lå lengre fram på veien. Alt de måtte gjøre nå var å vente på at bergjegerne skulle komme mot deres forsvarstillinger.
Om morgenen den 10. mai 1940 kom soldatene fra 2. Gebirgsdivisjon i retning mot Mosjøen. De første som dukket opp var 2 bergjegere som syklet mot forsvarsstillingen til nordmennene. Etter dem kom en fortropp på omtrent på 10-15 soldater marsjerende. De bar syklene over sperringene og fortsatte videre. Da de hadde kommet omtrent 150-meter nordover fra den første veisperringen åpnet de norske mitraliøs stillingene ild. Bergjegerne søkte ly i grøftene ved veien mens de ble beskutt av britiske og norske soldater. På grunn av den intense beskytningen fikk ikke tyskerne kommet i skikkelige forsvarsposisjoner for å besvare ilden. De britiske og norske styrkene presset bergjegerne kraftig, men de tyske bergjegerne klarte etterhvert å flanke de britiske og norske posisjonene. De tok seg over på østsiden av Lille-Bjørnvannet, og med denne manøveren gikk de rundt de norske stillingene der disse ikke var beskyttet.
Nordmennene ble derfor nødt til å trekke seg tilbake og forsvarsstillingene ved Storbjørnvannet brøt sammen. De britiske og norske soldater måtte trekke seg tilbake mot Alsgården og videre mot Mosjøen.
Bergjegerne sto dermed fritt til å angripe og omringe de gjenværende stillingene ved Storbjørnvannet.
Et norsk mitraljøsekompani var de siste som forlot Storbjørnvannet og i Mosjøen fikk de beskjed om å fortsette tilbaketrekningen til Elsfjord, etter de hadde reist med ferga ble fergeleiet ble sprengt av nordmennene.
Etter kampene lå det tre østerrikere og to nordmenn døde ved Storbjørnvatnet. De falne på Norsk side var:
Harton L. J. Furø – født i Sørreisa i 1903, barberer og frisør i Mosjøen i 1940.
Hans Richard Stokkvold – født i Brønnøy i 1910, lærer ved Nesna Lærerskole i 1940.
De falne østeriske soldatene var:
2. Gebirgsdivisjon Bergjeger Martin Krump
2. Gebirgsdivisjon Bergjeger Franz Meindl
2. Gebirgsdivisjon Bergjeger Leopold Kugler
Kilder:
Lokale historier
Skogheim, Alarm: Krigen I Nordland 1940
Åsvang, Det Lange Felttoget: Med Ir14 9. April – 10. Juni 1940
Vormarsch Des Verstarkten Ii./Gebäjaeg.Rgt.137. Von Trondheim-Finneidfjord. (6.7.1940) Arkiv I Nordland Freiburg
Du verden, det var skikkelig lesestoff til ettermiddagskaffen 😊 Tusen takk for at du tok deg tid til å fortelle.
Helt i orden 🙂 kunne ikke la den stå ukommentert. I respekt til de som falt ved Storbjørnvatnet.
☺️☺️