DA VEST BLE NORD

I dag tvang jeg meg selv til å holde meg leeenge i senga før jeg sto opp.. (okey – sofa, siden det er der jeg sover når guttungen bor her..)

Men til slutt gadd jeg ikke å ligge der å prøve å glo hull i taket, så da var det bare å fyre i gang kaffetrakter´n og begynne å legge planer for dagen – med påskepyntet kaffekopp for anledningen 😉

..vet ikke helt – men jeg gidder ikke bruke penger på unødvendige ting jeg likevel må kvitte meg med pga livsstilen min..og jeg er tross alt den ukronede dronningen av Gaffa..og ser nytte i gaffateip / duct tape i de fleste situasjoner 😉

Vel..med koffein i årene og motet på topp, fant jeg ut at hmmm..jeg bare trommer sammen litt mat og tur-utstyr i bilen og lar kongen min få bestemme hvor veien skal gå..

..måtte jo ha med meg Godt-Godt-høna, i tilfelle jeg ikke gidder å dra hjem igjen 😉

Så dro vi, da..og jeg fikk en veldig sterk følelse for at Lofoten, here we come..altså nedover og mot vest. Men – når vi begynte å nærme oss rundkjøringa der vi skulle ta av – tror jeg King Blaze fikk et illebefinnende – for plutselig var vi ute av feil arm – og befinner oss nå på tur nordover..og har passert Nordkjosbotn..hehe.

Så da er det bare å la det stå til, og nyte naturen. Ikke tvil om at vi har noen mektige fjell her oppe =D

Heldigvis pakka jeg godt med både vått og tørt i sekken, så om litt blir det middags-stopp..blir stekt pølse og kokt makaroni, tenker jeg..og selvfølgelig bålkaffe, for å toppe det hele 😉

Siden jeg er ute på farta, og bare bruker mobilen..og varierende dekning – håper jeg innlegget blir postet når det skal..og at bildene blir ok..

#blogg #hverdag #hverdagsliv #tur #utpåtur #biltur #påsketur #natur #fjelliv #fjell #vår #nordnorge 

 

8 kommentarer
    1. Du er heldig. Det var vel egentlig min drøm at når vi ble tidligpensjonister skulle vi tilbring tiden ute litt langt fra folk i perioder. Slik blir det nok ikke og det var tyngst å måtte oppgi. Alle andre drømmer betydde ingenting.

    2. suttung: Vet du..det skjønner jeg så utrulig godt. Jeg klarer ikke engang tenke tanken på at jeg før eller senere nok må gi avkall på denne livsstilen..høres kanskje helt idiotisk ut..men – med tanke på at jeg er alene – så håper jeg at den dagen jeg blir “kalt inn på teppet”, at det skjer stille og rolig i fjellheimen..i en gamme..eller no sånt..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg